Europabloggen.no

Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist

Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?

En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?

Det britiske tidsskriftet har følgende humoristiske (?) løsning på EUs problem med euro-medlemmene. Rydd opp i rotet og flytt de sammen som hører sammen.

Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.

Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.

Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.

EU eller Hellas? Må grekerne velge mellom EU eller den greske måten å leve på? Foto: CC, Vandelizer

Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?

Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.

Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?

For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.

Tsjekkias forfatningsdomstol bestemte i dag som ventet at Lisboa-traktaten er forenlig med landets grunnlov. Domstolen behandlet en klage fra 17 senatorer, som også hadde bedt om en prøving av Roma- og Maastricht-traktatene. Dommerne avviste dette, og viste også til en dom fra november i fjor om en tidligere klage på Lisboa-traktaten.

Dermed er det all grunn til å tro atPresident Vaclav Klaus vil signere signerte traktaten på vegne av Tsjekkia om kort tid etter domstolens avgjørelse. Det svenske EU-formannskapet slår allerede fast at traktaten trer i kraft 1. desember. Det vil også bli kalt inn til et ekstraordinært toppmøte om kort tid, der den nye faste presidenten for Det europeiske råd (toppmøtene) og EUs nye utenriksminister vil bli utnevnt. Vi skrev om navnespekulasjonene under toppmøtet i Brussel sist uke, og nå blir det “valgkamp” for alvor.

Klaus’ underskrift betyr også at de britiske konservative trekker seg — de vil nå ikke holde noen folkeavstemning om Lisboa-traktaten om de skulle vinne det kommende valget. Partiledelsen innser at det ville være meningsløst med en avstemning når traktaten allerede er i kraft, men det vil neppe tilfredsstille de mange EU-skeptikerne i partiet.

Tsjekkias president mer enn antyder i et intervju at han vil undertegne Lisboa-traktaten. Landet er det eneste av de 27 medlemslandene som ikke har endelig ratifisert den (bare Klaus’ underskrift mangler). Men “konflikten om frihet og demokrati i Europa vil fortsette”, sier Klaus:

The train carrying the treaty is going so fast and it’s so far that it can’t be stopped or returned, no matter how much some of us would want that.

Nylig kom det fram at Klaus ville ha inn en fotnote til traktaten der Tsjekkia skulle få forsikringer om at tyske familier som ble fordrevet fra landet etter 2. verdenskrig ikke skal kunne kjøpe opp eiendommer. En slik fotnote ville ha krevet ny behandling av traktaten i alle landene. I intervjuet sier Klaus at han nå håper å få inn en slik fotnote i den neste traktaten som må undertegnes av alle landene, trolig traktaten som bekrefter Kroatia som det 28. medlemslandet (forhandlingene med Kroatia kan kanskje sluttføres neste år).

Britiske konservative EU-skeptikere er skuffet over at Klaus nå tar livet av håpet deres om at Tsjekkia ikke ville godkjenne traktaten før det britiske parlamentsvalget. Dermed blir det trolig ikke noe av en britisk folkeavstemning om traktaten.

OPPDATERING 19. oktober: Financial Times’ Brussel-sjef Tony Barber mener at Lisboa-traktaten allerede inneholder en forsikring som den Klaus krever.

Vaclav Havel i Berlin (foto: Dirk Enters)

20 år etter fløyelsrevolusjonen er Tsjekkia i en merkelig situasjon. President Vaclav Klaus gjør alt for å slippe å undertegne Lisboa-traktaten, og driver resten av EU til fortvilelse. Nylig satt Klaus’ navnebror og forgjenger Vaclav Havel, den store helten fra 1989, i en stol i et fullpakket lokale i Berlin og reflekterte over alt som har skjedd på de to tiårene. En situasjon som Lisboa-knipen var nok det siste den harde kjernen av dissidenter drømte om i de røykfylte Praha-lokalene høsten 1989.

— Det har vist seg at alt er komplisert og går mye langsommere enn vi forestilte oss. Jeg er skeptiker, men hadde ikke ant hvor vanskelig det skulle bli. Men historien ville vært kjedelig hvis alt bestandig gikk som vi trodde. Historien overrasker oss hele tiden, sa Havel.

Nå om dagen får Havel hele tiden spørsmål om Klaus og Lisboa. Det er noe han ugjerne snakker om, men han føler likevel han må svare når han blir spurt. Altså:

(more…)

Ja- og nei-kampanje i Dublin (foto: Dag Yngland)

Valgdagsmålinger og de første rapportene fra stemmelokalene i Irland i morges tydet på ja-seier i folkeavstemningen om Lisboa-traktaten — og seieren skulle vise seg å bli enda klarere enn det så ut til i begynnelsen. 67,1 prosent stemte for traktaten, 32,9 prosent mot. Valgdeltakelsen var ikke høyere enn 58 prosent.

Ja-siden har dermed gått fram 20 prosentpoeng siden den første folkeavstemningen i juni i fjor. Bare to av 43 valgdistrikter stemte nei.

Resultatet blir mottatt med lettelse i Brussel og de andre medlemslandene. Alle de andre 26 medlemmene har sagt ja til traktaten, men det gjenstår fortsatt hindre. I Tsjekkia har EU-kritiske senatorer levert en ny klage til grunnlovsdomstolen. Den første høringen i saken er ikke ventet før i november, skriver EU Observer. Presset på president Vaclav Klaus for å få ham til å skrive under ratifiseringen, kommer nå til å øke kraftig. Utsettelsen har store konsekvenser:

The Czech president’s delay affects a series of other decisions including the formation of the new commission, whose term expires at the end of the month and the appointment of the beefed up EU foreign policy chief and permanent president of the European Council, new posts created by the treaty. Mr Barroso said that as soon as the treaty is ready he would “be ready to form a new commission.” But both the current commission’s term as well as the current EU foreign policy chief’s term can be extended if needed, said Mr Reinfeldt.

Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.

Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.

Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:

Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.

Det er fortsatt en del hvis, om og men knyttet til innføringen av EUs Lisboa-traktat. En planlagt klage til Tsjekkias forfatningsdomstol fra en gruppe senatorer er den foreløpig seneste snublesteinen. Fra før vet vi at Irland må si ja i folkeavstemningen 2. oktober, Tyskland må vedta en ny lov og Polen må sende av gårde sin ratifikasjon. Deutschlandfunk viser hvordan traktaten likevel kan strande:

Tsjekkias president Vaclav Klaus kan nekte å undertegne ratifiseringserklæringen for sitt land inntil forfatningsdomstolen har sagt sitt. Det kan ta flere måneder. Dermed ville Lisboa-traktaten i hvert fall ikke kunne tre i kraft 1. november, slik planen er. En første konsekvens ville være at den nye EU-kommisjonen ikke kan bli utnevnt på grunnlag av Lisboa-traktaten. Neste konsekvens er at parlamentsvalget i Storbritannia da vil nærme seg — det må avholdes neste år. Der ligger det konservative partiet og David Cameron langt foran Labour i meningsmålingene, og Cameron har lovet å legge Lisboa-traktaten ut til folkeavstemning hvis ratifikasjonsprosessen i hele EU ikke er ferdig innen han tar over. Ingen er vel i tvil om hva som vil bli resultatet av en britisk folkeavstemning: Bye bye Lisboa.

Turist i Louvre (foto: nuriko san, CC: by-nd)

I Louvre er det mange som fotograferer, men det er få som stopper og virkelig ser på bildene. Hva er det vi leter etter når vi traver gjennom ulike museer?

Tyrkia markerer 50-års jubileum for sitt ønske om medlemskap i EU (den gang i 1959 het det EEC). Med Nabucco-avtalen i boks håper entusiaster at prosessen med medlemskap kan gå noe fortere.

I disse finanskrisetider får man lett sparken i Tyskland, men nå tar retten affære. Det å “stjele” en kastet barneseng er ikke oppsigelsesgrunn, selv for en søppelmann. Saken til kvinnen som “stjal” en pantelapp på 10 kroner skal også gjenopptas, har retten bestemt.

Den tsjekkiske filmindustrien taper business til Ungarn. Budapest lokker filmskaperne med lukrative skatteinsentiver og velutdannet arbeidskraft.

Nederlendere er besatt av marokkanere. Hvorfor blir jeg oppringt hver gang mennesker med marokkanske aner gjør et eller annet galt? Døm meg for min oppførsel, ber Tofik Didi som sitter i parlamentet for partiet De grønne i Nederland.

—
Lisensinfo for bildet:

Brakken hvor Anne Frank måtte jobbe i den nederlandske transittleiren Westerbork i 1944 er brent ned til grunnen. Brannen var antakelig påsatt.

Tyske myndigheter vurderer å tvinge banker til å akseptere statlige midler og delvis nasjonalisering. Frykten er at Tyskland vil oppleve en “credit crunch.”

Skal du utforske kunstscenen i Praha? Kom deg ut av Tsjekkias turistokkuperte gamleby og oppdag mengder av fascinerende samtidskunst i rask utvikling.

Ordkrigen over Wikipedias bruk av over 3000 bilder fra National Portrait Gallery intensiveres. Her burde nok partene begynne å samarbeide…

I løpet av de neste 12 månedene kommer så godt som alle nyhetsorganisasjoner å ta seg betalt for innhold på nettet, hevder sjefredaktør Lionel Barber i Financial Times.