Europabloggen.no

Bosnisk politi har arrestert den kroatiske parlamentarikeren Branimir Glavas, som ble dømt for krigsforbrytelser i Zagreb forrige uke. Dertter rømte han landet og sa i en video at han ikke “ville gi Kroatia gleden av” å arrestere ham. Han forventer en mer rettferdig dom i Bosnia.

Danskene elsker sine barnehager, men det har de kanskje ingen grunn til. “Jeg er ikke lenger sikker på om jeg kan anbefale danske barnehager,” sier Danmarks ledende utviklingspsykolog Dion Sommer.

Etter 3700 opphavsrettsklager har Uppsala universitet stengt hundre studenter helt eller delvis ute fra universitetets nett. Det er i strid med den nye Ipred-loven at utestengelsen skjer uten en rettslig prøvning, mener studenttalsmann.

Finanskrisen rammer som kjent pressen hardt. Nederlands regjering vil betale lønnen til 60 journalister. Unge journalister i regionale og nasjonale aviser vil nyte godt av en 4 millioner euro “gavepakke”.

Det er farsdag neste torsdag og tyske fedre markerer dagen med store mengder øl og schnaps. Hvert år kommer nye ideer for hvordan man skal bryte denne tradisjonen, forslaget i år er kjøretimer… med tanks.

Hvorfor ble fugleinfluensaen aldri noen stor slager blant mennesker? Svaret er at de menneskelige neser er altfor kalde, et godt nebb holder over 40 grader.

Folkeavstemning over fremtiden til Curaçao innenfor Kongedømmet Nederland åpner gamle sår og deler befolkningen på denne karibiske øya.

Filosof gjenoppdages: En overflod av Spinoza-inspirerte prosjekter finner nå sted i Amsterdam. Temaet “toleranse” er startpunktet for flere kunst-relaterte prosjekter gjennom hele sommeren, fra lydinstallasjoner til gruppe-ekteskap og Spinoza-festival.

Til tross for finanskrisen fortsetter handelen på nettet å øke. Omsetningen i Sveriges netthandel steg med 7,9 prosent første kvartal.

Europa: et gamlehjem eller et område man flyr over. Ifølge Timothy Garton Ash trenger Europa en felles utenrikspolitikk.

Maktkampen i Emfesz i Ungarn har belyst hemmelige avtaler, selskaper med uklare eierforhold og korrupsjon innen en uoversiktlig gass-sektor. Øst-Europa er blitt tumleplass for Russlands energi-interesser. Strukturen i denne sektoren undergraver alle forsøk fra EUs side på å etablere en sikker energitilførsel.

Verdens eldste skulptur funnet i Tyskland. Skulpturen viser en kvinne med gigantiske bryster og stor rumpe og er et av de eldste eksemplene på figurativ kunst i verden.

Holocaust-overlevende Thomas Blatt i et intervju med SPIEGEL: hva som skjedde i konsentrasjonsleiren Sobibor og hvorfor Demjanjuk burde fortelle alt han vet.

Det er helt tullete å sammenligne spanskesyken i 1918 med det som skjer i 2009. Da fantes det ikke penicillin og folk døde ikke av influensa, men av lungebetennelse, sier Miquel Ekkelenkamp, lege og mikrobiolog ved Utrecht University Medical Centre.

OPPDATERING (via Net Effect): Den uforlignelige Hans Rosling tar nok en gang for seg de harde fakta. Nå H1N1 vs. tuberkulose:

Andre saker i dag:

Den planlagte broen mellom Danmark og Tyskland er i fare. Broen ble vedtatt i det danske parlamentet i mars, men danskene spør seg nå om den er verd pengene. Eksperter påstår at trafikken blir som på en liten landevei.

Keukenhof, Nederlands mest populære severdighet, har 60-års jubileum i år. Befinner du deg nær den lille byen Lisse har du enda to uker til å få med deg den korte, men fargerike vårblomstringen. I disse finanskrisetider: det var faktisk tulipaner fra Keukenhof som stod for verdens første finansboble.

Latvias økonomi i fritt fall. Tallene er verre enn forventet og risikoen øker for at landet ikke skal oppfylle kravene fra IMF for å få en internasjonal redningspakke.

EU støtter våpensmuglere. Flyselskaper som er involveret i ulovlig våpenhandel i Afrika frakter nødhjelp for organisasjoner som UNICEF, Røde Kors og EU. Dermed forlenger de humanitære hjelpeorganisasjonene de samme konfliktene som de skal avhjelpe.

Wolfram Alpha: Google-konkurenten vet mye om hodepinetabeletter, litt om kultur og den tror at det tyske partiet til kansler Angela Merkel er en flyplass.

Sugar. Photo: Uwe Hermann, Flickr, CC

Tre italienske sukkerselskap, en italiensk bank, en irsk matkjede — disse ligger på toppen av listen over EUs subsidiemillionærer. Til sammen mottar disse fem selskapene 519 millioner euro (4,5 milliarder norske kroner) av EUs totale subsidiebudsjett på 55 milliarder euro (se hele listen for selskaper lenger nede).

De fem landene som har flest subsidie-millionærer er Italia, Spania, Frankrike, Portugal og Belgia. Bare i Italia mottar hele 189 selskaper eller personer mer enn 1 million euro i subsidier fra EU, man kan altså snakke om en “klynge av subsidie-millionærer”. Spania har 174 sub-millionærer, Frankrike 149, Portugal 40, Belgia 23. Totalt finnes det 710 sub-millionærer i EU.

Kilden til disse tallene kommer fra FarmSubsidy, en ikke-for-profitt organisasjon som siden 2005 har jobbet for åpenhet rundt EUs jordbruksstøtte. Gjennom bruk av Freedom of Information acts (i norsk sammenheng offentlighetsloven) har FarmSubsidy med loven i hånd fått land etter land til å offentliggjøre informasjon om hvem som mottar nesten halvparten av EUs budsjett (CAP eller landbrukssubsidier utgjør ca. 40 prosent av EUs budsjett). Danmark var først ute i 2004 (etter 3 forespørsler fra en dansk journalist siden 2000). Guardian har en god artikkel om hvordan FarmSubsidy oppstod.

30. april var tidsfristen for EUs medlemsland å offentliggjøre dataene, og i går presenterte FarmSubsidy funnene på en pressekonferanse. Blant annet var det første gang Frankrike la frem sine tall. Men ennå gjenstår mye. Noe land, som Danmark, Belgia, Tsjekkia, Finland, Estland, Finland, Slovenia og Storbritannia har publisert fullstendige data, mens andre har lagt fram ufullstendige eller mangelfulle opplysninger, som Bulgaria, Kypros, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland og Slovakia. Tyskland er verst. Tyskland har i siste øyeblikk nektet å offentliggjøre informasjon om hvem som mottar EUs landbrukssubsidier av hensyn til personvern. Europakommisjonen har truet med aksjoner mot Tyskland dersom de ikke følger avtalene de signerte allerede i 2006.

– EUs innbyggere har en rett til å se hvor skattepengene deres ender opp, sa Jana Mittemeier, lederen for Transparency Internationals Europaavdeling på pressekonferansen.

– Offentlig data skal være offentlig tilgjengelig, det er helt nødvendig for demokratiet, sa Mittemeier.

FarmSubsidy har etterhvert også fått støtte fra Europakommisjonen for arbeidet de gjør. Kommisjonen mener medlemslandene må ta ansvar og offentliggjøre disse dataene, og henviste spesifikt til Tyskland.

– Dere gjør et viktig arbeid, innsyn og offentliggjøring av disse dataene gjør EU bedre, sa Kommisjonens representant på pressekonferansen, danske Kristian Schmidt, kabinettleder for kommissæren for anti-korrupsjon, Siim Kalas.

-Vi kan ikke gå rundt og si at CAP er god politikk, men at resulatetet av politikken skal være hemmelig, sa Schmidt.

En av grunnene til at flere sukkerselskap ligger på topp i oversikten, er at store subsidier har blitt gitt for at bransjen skal reformere seg.

Topp 10 jordbrukssubsidie-millionærer i EU:

1. Italia Zuccheri Spa (Italia), 140 millioner euro
2. Eridania Sadam Spa (Italia), 125 millioner euro
3. I.C.D. Banche Popolari Italiene (Italia), 96 millioner euro
4. Greencoure Group plc (Ireland), 83 millioner euro
5. S.F.I.R Spa (Italia), 77 millioner euro
6. I.C.D. Banche Popolari Italiene (Italia), 66 millioner euro
7. Doux (Frankrike), 63 millioner euro
8. Danisco Sugar A/S (Danmark), 45 millioner euro
9. Beneo-Orafti (Belgia), 43 millioner euro
10. Saint Louis Sucre SNC (Frankrike), 39 millioner euro

Oppdatert: I 2007 publiserte Nationen en liste over hvem som mottar landbrukssubsidier eller “produksjonsstøtte” i Norge, basert på tall fra Statens landbruksforvaltning, noe som førte til mye debatt. Den gang lå Carl Otto Løvenskiold (2,1 milliarder i formue) på topp, med et produksjonstilskudd på 1,35 millioner kroner. Såvidt Europabloggen kjenner til, gjøres ikke disse tallene offentlige hvert år. Kan noen svare oss hvorfor ikke det?

Alle snakker om finanskrisen. Men kjenner du noen som er virkelig hardt rammet? Arbeidsløs, husløs, venneløs? Ute på gata? Ikke ennå, kanskje, men det kan snart bli verre. Før det blir bedre.

Kjenner du ingen som er rammet av finanskrisen? Nå kan du bli husløs, arbeidsløs og venneløs på nettspillet "Uteligger" (Foto: "Pennergame")

I USA bringer mediene allerede reportasjer om suppekjøkken for de fattige og tidligere middelklasseborgere som nå bor i telt. I Europa er situasjonen så langt mindre dramatisk. Rundt 15 prosent av den amerikanske befolkningen er uten sykeforsikring eller sosialt nettverk når de mister jobben. De fleste europeiske land er organisert etter velferdsstatsmodellen der alle landets borgere har krav på et minstemål av hjelp.

Men også den europeiske modellen er under press. For arbeidsløsheten stiger og antallet som trenger støtte stiger. Denne uken kom Det internasjonale pengefondet IMF med en uvanlig dyster økonomisk prognose for Europa. USA – landet der finanskrisen startet – vil oppleve en nedgang i den økonomiske aktiviteten på -2,8 prosent i 2009 før det stabiliserer seg i 2010.

Men Europa vil få det enda verre. Verst rammet er EUs økonomiske motor – Tyskland. Der venter IMF en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 5,6 prosent i år. Andre store EU-land rammes mindre hardt – Frankrike med minus tre prosent, Storbritannia med minus 4,1 prosent og Italia med minus 4,4 prosent. For den såkalte eurosonen – de 16 landene som har euro som valuta – venter IMF en nedgang på 4,1 prosent. Dette er den verste nedturen i de europeiske økonomiene siden den annen verdenskrig, men på overflaten er det lite som tyder på “amerikanske tilstander” med en flom av husløse på gatene.

Men det kan fort endre seg. Tysklands viktigste prognoseinstitutter kom i går med enda dystrere utsikter. De tror  den økonomiske aktiviteten vil falle med seks prosent i inneværende år. Det vil gi over en million nye arbeidsløse innen utgangen av 2010, tror instituttene IW, Ifo, RWI, og IWH.

Tysk fagbevegelse advarer mot sosial uro av typen man har i Frankrike. Der har oppsagte arbeidere tatt  toppsjefer som gisler for å forhandle frem nye løsninger for bevaring av arbeidsplassene. I uken som var toget streikende franske arbeidere fra dekkfabrikken Continental bokstavelig talt til Hannover for å støtte sine tyske arbeidskolleger. I begge land truer Continental med å legge ned fabrikker på grunn av krisen. 

Det er denne bølgen av nedleggelser og oppsigelser som vil rulle over EU de neste månedene. Om ikke politikerne får grep på krisen. Den neste uken vil trolig gi oss mange negative nyheter. Da legger de store europeiske bankene og industriselskapene frem tall for første kvartal. Bilfabrikker som Renault og Daimler, banker som skandalebanken Hypo Real Estate vil sette tall på elendigheten som rammet industri og finanssektoren i vinter.

Den gode nyheten er ifølge økonomene at det verste er bak oss. I alle fall for bedriftene. En av grunnene til at næringslivet i Tyskland, Italia og Øst-Europa er særlig hardt rammet av krisen er at disse landene er særlig eksportavhengige. Og den internasjonale handelen er hardt rammet av krisen. Rike amerikanere, kinesere og arabere kjøper ikke lenger like mange lekre vesker og sko fra italienske familiebedrifter eller tyske sportsbiler fra Porsche og Mercedes. Østeuropeiske land som leverer deler til denne produksjonen lider også. Land som Polen, Romania og Bulgaria merker også at etterspørselen etter deres tallrike arbeidskraft er blitt mindre i byggebransjen i land som Irland, Storbritannia, Spania og Hellas.

Det er også tegn på at politikerne har grep og faktisk har lyktes med noen av sine gode ideer. I Tyskland har den såkalte vrakpanten for biler vært en stor suksess. Du får over 20 000 kroner for å vrake din gamle bil og kjøpe en ny og over en million bileiere har benyttet seg av tilbudet. Det har gitt bilindustrien et løft, trolig reddet produsenten Opel fra konkurs og økt antallet nyregistreringer med en tredel, mens det i andre land uten slike ordninger (Spania og Storbritannia) er falt med en tilsvarende andel.

Vrakpant-ideen er overtatt av næringslivet. Mange tyske varehus og butikker tilbyr nå sin egen private “vrakpant”. Om du leverer inn din gamle sykkel, sofa eller sitronpresse og kjøper en ny – får du en pengesum utbetalt som symbolsk bonus. Nød lærer naken kvinne å spinne – het det en gang – trolig i forrige depresjon på 1930-tallet. Nå lærer nøden næringslivet å vrake og vinne.

Her i Berlin er det foreløpig ikke flere arbeidsløse og husløse enn vanlig, men de kreative klasser har funnet sin måte å takle krisen på. Noen lyse datahoder har laget computerspiller “Uteligger” (på tysk “Pennergame”). Det starter der vi er nå. Du er arbeidsløs, husløs og dama har dratt sin vei. Nå gjelder det å jobbe seg opp fra gatenivå ved å plukke flasker, samle sneiper og spille trekkspill på T-banen. Eneste trøst er et kjæledyr. Du starter med en fisk. Flere hundretusen spillere er allerede hektet på nettspillet om husløse. Og målet? Du kan bli rik og berømt og få tilbake jobb, hus og dame. Og når du helt til topps blir du invitert til en gratis øl på terrassen hos forbundskansler Angela Merkel!

AUDIO: Lytt til/last ned Dag Ynglands radioinnslag om dataspillet Pennergame, sendt på Radio Norge i dag (mp3-format, 2 MB).

Planen er at en stab av utdannede EU-diplomater skal være klare til innsats den dagen Lisboa-traktaten eventuelt blir vedtatt i alle EU-landene.

Axel Weber, direktøren i den mektige tyske Bundesbank, går hardt ut mot Brussel: EUs svar på finanskrisen kan føre til en tilbakegang i kontinentets økonomiske integrasjon (se tidligere sak om Weber).

På grunn av finanskrisen vil Universitetet på Island tilby 35 sommerkurs for arbeidsledige studenter. Nærmere 100 eksamener vil finne sted i høst slik at studentene kan fremskynde utdannelsen.

Britiske byer klare for å akseptere euro denne sommeren, for å fremme turismen.

For den hardt prøvede polske havnebyen Szczecin (Stettin på tysk) kan ikke overgangen til euro komme fort nok. Polske myndigheter vil binde zlotyen til euro senere i år som en forberedelse til muligens full innføring i 2012.

EU forbyr “livsfarlige” anorakker for barn. “Det er et mirakel at vår generasjon overlevde barndommen uten en slik lov,” uttalte en tjenestemann i EU-kommisjonen ironisk.

Ta til venstre ved Gestapo-hovedkvarteret: Utenlandske turister strømmer til “the Third Reich walking tours” i München. Selv 64 år etter krigen forbinder besøkende Tyskland med to ting, øl og Hitler. Et image forandres langsommere enn mange skulle ønske.

Med høyere priser på sjokolade og brus og med økt aldersgrense for kjøp av alkohol skal danskene tvinges til å leve lenger. “Dette er en småtotalitær tendens som vil føre til ensretting og utstøting av de usunne“, sier Simon Emil Ammitzbøll.

Porsches oppkjøp av Volkswagen ble genierklært da det ble kjent, men så kom finanskrisen. Har Porsche tatt seg vann over hodet?

Krise eller ikke krise, Russland bygger bro til ingenmannsland. Store infrastrukturprosjekter mangler penger, men prestisjebroen i Vladivostok vil snart reises.

Den høye vrakpanten i Tyskland lokker kriminelle. Flere hundre “vrak” solgt ulovlig til utlandet. Paradokset er at dette også er miljøvennlig.

Problemer med avgangseksamen? På franske toppuniversiteter kan man kjøpe seg vitnemål for den nette sum av 2700 euro.

Da Vinci-koden 2 på vei i kjempeopplag. Boken vil komme ut i september i år.

Våren er kommet for Hitler. Teateret Admiralspalast i Berlin blir det første i Tyskland til å sette opp Mel Brooks’ musikal “The Producers.” Men er Tyskland klare for steppende kommandosoldater eller en Hitler som singer “Heil megselv”?

I disse påsketider viser ny undersøkelse i Jyllands-Posten at bare 17 prosent tror på et liv etter døden. For halvparten av alle dansker er døden den definitive slutt.

Putin tjener mer enn sjefen(?), Medvedev. Offentliggjøring av lederlønninger er nytt anti-korrupsjonstiltak i Russland.

Drømmen om en tysk baby-boom er knust. Nye tall viser nedgang i fødselsraten for 2008.

Det første steget mot nasjonalisering av Hypo Real Estate er tatt i Tyskland.

Realityserien “Celle nr. 5” har gjort Giorgi Gachechiladze til den mest innflytelsesrike opposisjonsfiguren i Georgia. Han har sverget på å ikke forlate cellen sin før Saakasjvili går av som president. En massedemonstrasjon i dag arrangert av opposisjonen kan gi svar på hvor lenge det blir.

Multikulturell dialog med splittet tunge. Kontroversene følger Tariq Ramadan hvor han enn drar. I Rotterdam er de homofile i harnisk over filosofen og teologens uttalelser om homofile, og kvinnens plass i samfunnet.

Ny undersøkelse utført for Universitetet i Amsterdam viser større EU-skepsis i Nederland enn noen gang før.

Etter Ankaras rolle på Nato-toppmøtet har Europas skepsis til tyrkisk EU-medlemskap økt. Tyrkia har bare seg selv å klandre, sier tyske aviser.

EU har vedtatt strengere lovgivning når det gjelder fiske av tunfisk i Atlanterhavet og Middelhavet, nå er loven mer på høyde med internasjonal standard.

Hvis Kreta står på planen denne påsken, har du mye å glede deg til.

For omkring 1400 kroner kan man nå kjøpe seg en kopi av Kurt Westergaards omstridte tegning av profeten Muhammed med en bombe i turbanen.

Europa hyller palestinerne og demoniserer Israel for å befri seg fra egen Holocaust-skyldfølelse, skriver den nederlandske forfatteren Leon de Winter i Die Zeit Online. (Se også engelsk versjon).

Landsby i England stopper Google. Sinte innbyggere i Buckinghamshire blokkerte veien da en “Google Street View”-bil begynte å fotografere husene deres.

Finanskrisen og redselen for å miste jobben sørger for økt medlemskap i svenske fagforeninger. “Det er en fantastisk utvikling”, sier Lars-Anders Häggström.

Kan verdens mest truede katt, den iberiske lynx, fremdeles reddes? Hvis ingen ting skjer vil dette være den første katterase til å dø ut siden den forhistoriske sabeltanntigeren.

Det er åtte måneder siden krigen mellom Russland og Georgia og fremdeles står det russiske styrker på georgisk territorium. Dette er et direkte brudd på den formelle våpenhvileavtalen mellom de to landene.

Airbus innrømmer å ha spionert på sine ansatte. Dette er den andre høyt profilerte spionsaken i tysk arbeidsliv i år. På mandag trakk Hartmut Mehdorn seg fra jobben som sjef for Deutsche Bahn på grunn av overvåkning av de ansatte.