Europabloggen.no

For drøyt to år siden skrev jeg i en Mandag Morgen-artikkel (pdf) at Europa har et akutt behov for nytenkning om integrering av minoritetsungdom. Det er vel ikke mindre riktig i dag. Artikkelen dreide seg om det tyske Start-prosjektet, der begavede og engasjerte ungdommer støttes økonomisk og får faglig oppfølging og kursing av lærekrefter på toppnivå samt rådgivning om videre utdannings- og karrierevalg. Bak prosjektet står Hertie-stiftelsen, og flere hundre ungdommer får stipend hvert år. Partnere som andre stiftelser, de tyske delstatenes utdanningsmyndigheter, skoler, bedrifter og privatpersoner bidrar økonomisk og på andre måter. Målet er at flere minoritetsungdommer skal ta høyere utdanning, og på sikt at en ny innvandrerelite løftes fram.

Men lykkes prosjektet? Ja, men det har også forbedringspotensial, går det fram av en ny studie (kun på tysk) fra Universitetet i Osnabrück.
(more…)

Tyskland avviser foreløpig en EU-plan for å redde de hardt rammede økonomiene i Øst-Europa. Under EU-toppmøtet i Brussel i dag foreslo Ungarn et EU-fond på opptil 190 milliarder euro. Ungarns statsminister Ferenc Gyurcsany advarte mot et nytt jernteppe i Europa (ikke ulikt opposisjonsleder Viktor Orban, som jeg skrev om nå i helgen).

De ni østeuropeiske landene (Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Bulgaria, Romania og de tre baltiske statene) hadde sitt eget minitoppmøte før møtet med de andre 18 medlemmene. De går også inn for en plan for raskere inntreden i eurosonen. Kommentator Wolfgang Münchau mener at en rask “euroisering” er det beste virkemiddelet mot en truende økonomisk katastrofe i Øst-Europa:

In my view, the smartest answer to the prospect of meltdown is the adoption of the euro as quickly as possible. There is no need to switch over tomorrow. All we need tomorrow is a credible and firm accession strategy – one for each country – which would include a firm membership date and a conversion rate, backed up by credible policies.

Hvis finanskrisen driver landene i Øst-Europa konkurs, kan hele EU-samarbeidet ryke, advarer The Economist. Spørsmålet er om landene og de politiske lederne i Vest-Europa — “Old Europe” — forstår hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Dette er ikke bare et teknisk-økonomisk spørsmål om statsfinanser og valutakurser. Det er neppe klokt å glemme at de gamle Warszawapakt-landene bare har 20 års erfaring med markedsøkonomi. Bloggkollega Yngland og jeg fikk fredag kveld et fascinerende innblikk i vurderingene til politiske ledere i et av landene som er hardest rammet av finanskrisen. Adenauer-stiftelsen markerer 20-årsjubileet for de øst-europeiske landenes (stort sett) fredelige overgang til demokrati med en serie arrangementer i sine lokaler i Berlin, og Ungarn var først ut. Blant gjestene var tidligere statsminister Viktor Orban, i dag leder for det største opposisjonspartiet Fidesz, og Imre Pozsgay, som var en sentral reformfigur i kommunistpartiet på 1980-tallet.

Viktor Orban (foto: orbanviktor.hu)

Ungarn spilte en nøkkelrolle i begivenhetene i 1989 med åpningen av grensen mot Østerrike. Ved den såkalte pan-europeiske picknicken 19. august fikk Jernteppet sitt aller første hull. Vi fikk høre både morsomme og bevegende detaljer fra denne og andre sentrale hendelser i 1989. Men dette var ikke bare en historiemarkering, selv om det er viktig nok å minnes de fredelige revolusjonene. Viktor Orban benyttet anledningen til å trekke linjene fra 1989 til 2009, og delte perioden inn i fire deler:
1. Innføringen av markedsøkonomi, demokrati og rettsstat (ungarerne kastet seg over mulighetene — 150 politiske partier ble registrert de første tre månedene!).
2. Kampen for integrasjon — medlemskap i EU og NATO.
3. Kampen for å høyne levestandarden, med mål om ta igjen mest mulig av vesteuropeernes forsprang. Ungarerne sammenligner seg helst med Østerrike, og her mente Orban at de ikke har fått til nok. Nå øker avstanden til “old Europe” igjen.
4. Dagens økonomiske krise, som kaster dype skygger over det som ellers i det store og hele er en 20 år lang suksesshistorie — de beste 20 årene siden Westfalen-freden, ifølge Orban!

Og det var her advarslene til Vest-Europa kom. Hvis vi ikke passer på nå, vil de store landene håndtere krisen slik at de ødelegger det indre marked, mente Orban, med klar adresse til de proteksjonistiske tonene som er kommet fra særlig Frankrike i det siste. Det er verdt å merke seg at østeuropeerne er de som klarest forsvarer prinsippene bak det indre marked nå. EU-landene i Sentral- og Øst-Europa må stå sammen om å forfølge egne interesser, sa Orban. Fortsatt har et flertall av ungarerne beholdt troen på det europeiske prosjektet, på integrasjon, mente Orban, men lot det skinne tydelig gjennom at dette ikke skal tas for gitt. Og Orban gikk dypere til verks: Sentraleuropeerne kan ikke lenger lete etter forbilder i Vesten, fordi krisen etter hans mening skyldes karakterproblemer i kapitalismens vestlige høyborger: Pengene ble ikke dårlig investert, de ble regelrett stjålet.

De østeuropeiske landene, i og utenfor EU, er ikke like ille ute alle sammen. Economist har en statusrapport som også går inn på årsaker til ulikhetene. Og International Herald Tribune skriver også om de nye øst-vest-problemene.

Framtiden til det europeiske prosjektet — europeisk integrasjon — står på spill, skriver Timothy Garton Ash i dag. Svakhetene i EU-systemet slik det har blitt skrudd sammen siden slutten av 40-årene, og særlig siden 1989, begynner å vise seg, skriver han. Den økonomiske krisen setter samholdet på prøve, og det er akkurat nå en skjør balanse mellom europeisk solidaritet og nasjonal egoisme. Til slutt siterer Garton Ash EU-grunnleggeren Jean Monnet, som likte å si at det finnes to typer mennesker: de som vil være noe og de som vil gjøre noe.

Merkel i Kanzleramt (foto: oaø, CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Tidligere i dag tok jeg turen til forbundskanslerens kontor her i Berlin, der Angela Merkel hadde satt av en time til å svare på spørsmål fra utenlandske journalister. Et par hundre hadde møtt opp. Som man kunne vente dreide mange av spørsmålene seg om krisen, så Merkel fikk muligheten til å vise om hun er en som vil gjøre noe. Hun er kjent for å være en dyktig politiker, men har også blitt hardt kritisert for å ha vært for passiv i håndteringen av krisen. Under spørsmålsrunden glimtet det til et par ganger, først da hun fikk sjansen til å snakke om skatteparadiser, et tema vi skrev om etter det uoffisielle toppmøtet på søndag. En sveitsisk journalist lurte på om det var en avstraffelse av Sveits at landet ikke var invitert til det kommende “G20”-møtet i London. Merkel nærmest fnyste av dette og sa at man ikke skulle føle seg forfulgt når man ikke er det. Hun håpet også at det skulle gå an å gjøre det så lite attraktivt å gjøre forretninger med skatteparadiser at flere vil tenke seg om (nøyaktig hvordan dette skulle gå til, sa hun selvsagt ikke). Den andre gangen det glimtet til var da hun ble spurt om grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia. Slovenia blokkerer medlemskapsforhandlingene med Kroatia på grunn av denne uløste striden. Politikk er bare mulig hvis partene viser seg kompromissvillige — det er viktig at det ikke går prestisje i slike saker, sa Merkel. Her trakk hun linjene til to andre fastlåste europeiske konflikter: Kypros og Makedonia (der Hellas nekter å anerkjenne nabolandets navn). Her gjorde hun et nummer av å spørre sin pressetalsmann med påtatt undring om “hva er nå dette navnet vi bruker på Makedonia igjen — akkurat, FYROM, ja”. På dette punktet så også Merkel sitt snitt til å trekke linjene til EUs “founding fathers”. Budskapet: dette var folk som visste hva som var viktig å prioritere og hva man måtte la ligge for å få gjort noe.

Kanzleramt i Berlin (foto: froutes, CC-lisens by-sa/2.0/deed.en)

Den økonomiske krisen setter det internasjonale samfunnet på en hard prøve (“Nagelprobe”) i 2009, slo Merkel fast. Problemene kan bare løses i fellesskap, sa hun også. Men etterlot hun et inntrykk av å være en leder av det kaliberet som trengs i denne kritiske situasjonen? Det er jeg ikke helt overbevist om, selv om denne pressekonferansen ikke akkurat er det viktigste forumet å vise seg fram i. Som Garton Ash også skriver: en ting er hva en politiker kan gjøre, en annen hva velgerne tillater henne å gjøre. Og i år er det valg i Tyskland.

Det går mot tøffere tider for dem som lever av å gjemme bort andres penger. I Sveits for eksempel..

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Gordon og Angela i Berlin (foto: oaø. CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

- Blir Sveits korrumpert av å være skatteparadis, spør forfatterne Werner Vontobel (t.v.) og Viktor Parma (t.h.)

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.

Fra Palanga i Litauen (foto: borya, CC-lisens: by-sa/2.0/deed.en)

Carl Bildt skriver på sin blogg om planene om en ny overføringskabel for elektrisitet mellom Sverige og Baltikum, i anledning et besøk fra Litauens statsminister. Energiforsyning i Østersjø-området er skikkelig europeisk realpolitikk — Bildt bruker ikke betegnelsen “trygghetskabel” uten grunn. Som en av kommentatorene på Bildt-bloggen spør: Vil denne kraftkabelen krysse den planlagte russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream? Dens trase er som kjent under Østersjøen fra Russland til Tyskland, utenom Polen, et maktpolitisk sjakktrekk som både polakkene og svenskene er lite glade for. Uansett, det er vanskelig å være uenig med kommentatoren stig2entreprenoren i dette:

Ju starkare elnät vi kan bygga i Östersjöregionen desto bättre. Ett starkt gemensamt elnät är tillsammans med Internet bredband de viktigaste framtida infrastrukturkomponenterna.