Innlegg merket ‘Tyskland’

Polen i sorg

Av - 11.4.2010 16:38

Den avdøde polske presidenten Lech Kaczynski minnes i hele Polen og Europa - både av tilhengere og motstandere. Foto: CC/PRP

Hele Polen er i sorg etter at landets president døde lørdag morgen under en flyulykke i Smolensk i Russland. President Lech Kaczynski var med i en større polsk delegasjon som skulle markere 70-årsdagen for massakrene på polske offiserer i de øde områdene rundt byen Katyn under den annen verdenskrig.

Navnet Katyn har vært en verkende byll i polsk historie siden den annen verdenskrig og belastet forholdet til Russland. Russerne som dominerte det kommunistiske Sovjetunionen lot de polske offiserene henrettes av sine sikkerhetsstyrker som en del av en plan for å utrydde den polske intelligensiaen.

Gårsdagens flyulykke oppfattes av mange polakker som en lignende katastrofe. I følget til Kaczynski var flere ledende politikere, sentralbanksjefen og den øverste militære ledelsen. Spekulasjonene om hvordan hele den polske eliten igjen kunne bli utryddet skje er allerede i gang, men det er også håp om at landene Polen og Russland etter nok en katastrofe kan finne til hverandre som de to brødrefolkene de egentlig er.

Den avdøde presidenten Kaczynski var en omstridt politiker i sin tid som president – både i EU og i Russland – men nå strømmer kondolanseerklæringene inn.

De gjorde det igjen…

Av - 26.3.2010 08:27
De gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

Madame Non skjerper tonen

Av - 25.3.2010 11:15
No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om krisehjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Yngland

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Strid om tysk handelsoverskudd: her er tallene

Av - 19.3.2010 11:00

Er det usolidarisk av tyskerne å ha store handelsoverskudd med de fleste andre euro- og EU-landene? Det har lenge vært kjent at Tyskland har styrket sin konkurranseevne innad i EU ved å holde lønnsveksten nede og utnytte globaliseringens fordeler. Debatten om europeisk økonomi, i kjølvannet av de uløste problemene i særlig Hellas, fikk denne uken en ny dreining med et kontroversielt utspill fra Frankrikes finansminister: Tyskerne burde redusere sitt handelsoverskudd og senke skattene for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Men hvem er det tyskerne selger mest til og kjøper mest fra? Nedenfor er hele statistikken for Tysklands handelspartnere (handel med varer) for 2009. Landene er sortert etter de med størst overskudd på handelen med Tyskland. Som man ser kommer Norge svært hyggelig ut takket være vår store olje- og gasseksport til Tyskland. EU-landene Irland, Nederland, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia selger også mer til Tyskland enn de kjøper. Men gå ned til bunnen av listen til de landene som Tyskland har størst overskudd med, så finner du årsaken til at det franske utspillet kan ha en viss resonans i mange EU-land. Der hoper det seg opp av store EU-naboer som Spania, Italia, Storbritannia og — ja, nettopp — Frankrike.

Fordelt på område går 63 prosent av Tysklands eksport til andre EU-land, og 71 prosent av importen fra EU-naboene.

Tallene er hentet fra Statistisches Bundesamt.

Polakkene ser ikke lenger Tyskland som trussel

Av - 11.3.2010 20:13

Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det bare 14 prosent som har denne oppfatningen, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. Halvparten av polakkene ser Russland som trussel, men også her har det vært en nedgang de siste årene.

Det betyr ikke at polakkene omfavner tyskerne, akkurat. En måling i fjor viste at 60 prosent stiller seg likegyldig til tyskere (“har ikke noe spesielt forhold”), 25 prosent ser med sympati på naboene mens 11 prosent er negativt innstilt. Bare 20 prosent mente at tyskere fritt skal få kjøpe eiendom i Polen, mens 75 prosent var mot.

Kan vi ikke være venner?

Av - 8.3.2010 22:54
Russlands eks-president Vladimir Putin spilte ofte den sterke russiske mann. Her på fisketur i elva Jenisej i 2007 da han fortsatt var president. Foto: CC/APTOPIXSterk mann. Russlands eks-president Vladimir Putin spilte ofte den sterke villmarksmann. Her på fisketur i elva Jenisej i 2007 da han fortsatt var president. Foto: CC/APTOPIX
Bør Russland bli medlem i NATO? Er det veien til fred og avspenning på den nordlige halvkule? Og kan nettopp den gamle fienden redde Atlanterhavsalliansen fra å falle fra hverandre. Med et nytt mål og en ny mening for verdens mektigste forsvarsallianse kan NATO få nytt liv. Derfor er det på tide å invitere Russland inn i NATO!
I et åpent brev skriver en  tysk eks-general, en tidligere forsvarsminister, en tidligere vise-admiral og en tidligere sjefdiplomat at Vesten må tenke nytt om Russland – også for sin egen del. Ellers kan EU og USA vikle seg inn i unødige konflikter om små landene i det tidligere Sovjetunionen som idag utgjør en slags uoffisiell buffersone mot kjempen Russland.
Volker Rühe var tysk forsvarsminister fra 1992 til 1998, General Klaus Naumann var generalinspektør for den tyske hæren og NATOs militærkomite,  ambassadør Frank Elbe var leder for planleggingskomiteen i det tyske utenriksdepartementet og ambassadør til Japan, Polen og Sveits. Vise-admiral Ulrich Weisser var leder for planleggingskomiteen i det tyske forsvarsdepartementet.
De kjente alle den kalde krigens tankegang og mener det er farlig å la sikkerpolitikken styres av gamle fordommer i en ny tid. Russland er ikke lenger en potensiell fiende, men en mulig venn. Men Tyskland har alltid hatt et pragmatisk forhold til Russland når de to ikke har vært i krig. Idag er handelen med Russland den raskest voksende av Tysklands handelspartnere og russerne er viktige som investorer, kreditorer og marked.
Kritikerne av Russlands stormaktsambisjoner er sterkest blant konservative i Storbritannia og USA og i de østeuropeiske landene som ble okkupert og innlemmet i Sovjetunionens innflytelsessfære etter den annen verdenskrig. Polakker, tsjekkere, ungarere og baltere må lete lenge i sitt vokabular etter pene ord om denne tiden, men også der leger tiden sår.
Sint president. Vladimir Putin har flere ganger vist at han ikke nøler med å gripe til våpen for å løse konflikter i nabolaget, men noe showdown med Vesten ønsker heller ikke han. Foto: CC

Sint og sår. Vladimir Putin har flere ganger vist at han ikke nøler med å gripe til våpen for å løse konflikter i nabolaget, men noe showdown med Vesten ønsker heller ikke han eller arvtakeren Dimitri Medvedev. Foto: CC/azrainman

Det britiske tidsskriftet The Economist skriver om den russiske problembjørn. Gjennom to århundrer med koloni- og ressursrivalitet var det maktspillet mellom briter og russere som balanserte verden og de to imperier møttes i alle verdens hjørner fra Afghanistan til Zimbabwe. Amerikanerne overtok britenes rolle under den andre halvparten av siste århundre og overspilte den vel under president George W. Bush. Selv om Putin spilte med mange like kort som Bush var det amerikanerne som ble sett på som krigerske i det pasifistiske Europa.
Men er russerne virkelig interessert i en slik pakt med to større, rikere og mektigere partnere. Hvis alternativet er Kina og eller den urolige muslimske verden er vel alle tre euro-asiatisk-amerikanske kulturer enige om at de har mer til felles enn det som skiller.

På skattejakt i Alpene

Av - 2.2.2010 07:00
Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

(more…)

English? Nein Danke!

Av - 29.9.2009 09:35

Speak english? Nein Danke! Vinneren av det tyske valget, den høyreliberale tyske politikeren Guido Westerwelle vil ikke snakke engelsk på tyske pressekonferanser. Dagen etter valget ble han spurt av en britisk journalist om han ikke kunne svare på et spørsmål på engelsk.

_ Nei, sa Westerwelle, dette er Tyskland!

Det var et brudd på internasjonal presseetikette. Av en eller annen grunn får britiske og amerikanske journalister de fleste politikere med på denne øvelsen i internasjonalisering. Å snakke et slags engelsk er blitt beviset på at du er utdannet, global og åpen for verden – selv om ganske mange stotrer ubehjelpelig. De sliter med lange ord og trykk på stavelse i dette vanskelige verdensspråket. Og de gjør seg dummere enn de er. Språk er også makt.

(more…)

Snart bare Jens igjen?

Av - 27.9.2009 22:00
Solnedgang over sosialdemokratene

Solnedgang over sosialdemokratene - midt i finanskrisen. Foto: Dag Yngland

Angela Merkel fortsetter som kansler etter helgens parlamentsvalg i Tyskland. Den nye regjeringen består av Merkels konservative kristeligdemokrater og markedsvennlige liberale. Merkels regjeringspartner gjennom de fire siste år, sosialdemokratene, fikk sitt verste resultat noensinne. Resultatet føyer seg inn i rekken av nederlag. Snart er det bare Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet igjen.

Midt i finanskrisen sliter sosialdemokratene over hele Europa. Da den siste økonomiske oppgangen startet i 2000/01 hadde venstresiden regjeringsmakt i to av tre EU-land. Et tiår senere styrer de bare i Storbritannia, Spania og Portugal. (se kart). Britene går til valg neste år med gode sjanser for en konservativ maktovertakelse. Den spanske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero sitter trygt frem til valget i 2012. Hans portugisiske kollega, Jose Socrates, ble sterkt svekket og mstet flertallet i helgens valg, men vil trolig fortsette i regjering.

Men hvorfor får sosialdemokratene skylden for finanskrisen? Så enkelt er det ikke. Men venstreorienterte velgere er mange steder så rasende over finanskrisens virkninger at ansvarlig sosialemokrati blir for vassent. Venstresiden går mot venstre. Slik sett er de tyske velgere et godt eksempel. De strømmer til miljøpartiet De grønne og det populistiske venstrepartiet Die Linke  som inkluderer restene av det østtyske kommunistpartiet som bygget Berlin-Muren. De tidligere undertrykkerne av frihet lover nå kamp mot kapitalen – av mange på venstresiden sett på som de nye undertrykkerne.
(more…)

Piratpartiet på kartet i Tyskland

Av - 27.9.2009 20:59

Den tyske utgaven av Piratpartiet ble det største av de “andre” partiene med 2 prosent, viser det foreløpige valgresultatet (se kolonnen for “Zweitstimmen”). Partiet kommer ikke inn i parlamentet i Berlin, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende bra for det ferske partiet. Hele 846.000 tyskere stemte på piratene.

Motstanden mot datalagringsdirektivet og andre personvern-innskrenkende tiltak er særlig sterk i Tyskland, der debatten om fildeling også er svært intensiv. I disse sakene har Piratpartiet kunnet markere seg.

(Saken er oppdatert 28. september).