Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.
Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.
Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:
Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.
Den tyske valgkampen avsluttes denne helgen. Kansler Angela Merkel ser ut til å kunne fortsette som tysk regjeringssjef etter det mange betegner som en av de kjedeligste valgkamper i manns minne. Men så kom det en kvinne til…
For kjedsomhet gjør kreativ. Særlig unge velgere har brukt nett, video og Twitter på en nyskapende måte i valget.
Eksempel 1. Fordi det ikke er lov å offentligjøre offisielle meningsmålinger den siste uken før valget — har nettfolket laget sin egen uoffisielle side . På twittip.de kan du tvitre ditt eget stalltips. Når mange nok andre gjør det har du en nyskapende — og kanskje — nøyaktigere måling.
Eksempel 2. De to hovedmotstanderne i valget — Angela Merkels kristeligdemokrater og de sosialdemokratiske utfordrerne — har sittet i samme regjering i fire år. Derfor er kritikken av felles innsats minimal og valgdebatten blir kjeeeeeedelig!
Reaksjonen ytrer seg gjennom yeah-yeah-folket! Grupper med mest unge velgere som bruker Twitter, sms og nett til å samles på valgmøter. De improviserte treffene — såkalte flash-mobs — hyller for eksempel kandidaten Merkel så til de grader med sine Yeah! Yeah!-rop at selv politikerne føler det er pinlig med så mye enighet. Utroperne sier de ikke har noen mening med sin begeistring utover å skape interesse for valget og debatt, men flere av dem skal ha tilknytninger til Piratpartiet, atommotstandere og studentbevegelse.
Eksempel 3. Videovisning. Obama-dama som svermet for den nye amerikanske presidenten i valgkampen ifjor har fått en tysk arvtager. Den 22 år gamle navnløse studenten som vrir og vrikker på seg for å uttrykke sin feminine støtte til den fargeløse sosialdemokratiske kandidaten Frank-Walter Steinmeier har blitt sett av over 100.000 på noen få dager.
— Angela Merkel er for maskulin, synger studinen og ….dessverre feminin… mens hun peker på den homofile lederen for de liberale, Guido Westerwelle. Men gråhårede Steinmeier — han er akkurat helt passe mandig.
Videoen er laget etter mønster av Obama-dama som vakte stor oppsikt i den amerikanske valgkampen i 2007-08.
Om det hjelper? Sosialdemokratiske partier sliter over hele Europa og det må være deilig for dem å være elsket igjen. Så får vi etter valget om det ikke var en ganske plaget kampanje likevel..
I alle fall har det gjort valgkampen mer levende enn i Norge. Men selv der var en oversstadig sjarmerende Jens en nettslager….
Finansmarkedet skal få nytt hus. Taket blåste av det gamle under finanskrisen. Foto.CC/
Finansmarkedet skal få et nytt tak, vegger og grunnmur etter at finanskrisen blåste vekk det gamle. En gruppe økonomiske eksperter har lagt frem fire punkter som skal redde banksjefene fra seg selv.
Når de politiske lederne for verdens 20 største økonomier (G20) denne uken møtes i amerikanske Pittsburgh er de færreste av dem eksperter på økonomi. De styrer land som kontrollerer over 80 prosent av internasjonal handel og verdens økonomiske aktivitet, men de er først og fremst politikere skal skal sikre sitt lands interesser.
Derfor ble det etter det første G20-møtet i London i april nedsatt en ekspertgruppe ledet av “Dr. Euro” – den tyske økonomen Otmar Issing. Han har en fortid som sjeføkonom i tyske Bundesbank og den europeiske sentralbanken ( ESB). Issing var også sjefsarkitekten for innføringen av euro-valutaen for 10 år siden.
Denne uken la han frem fire punkter for å redde finansmarkedene fra seg selv. Finansekspertenes råd vil danne grunnlaget for den politiske debatten på toppmøtet. Men det er politikerne som til syvende og sist må ta beslutningene.
Norge har valgt. Leve oljen! Venstresiden vant, fordi den kan “bestikke” norske velgere med velferd. Sånn oppsummeres kommentarene til det norske valget i tysk presse av nyhetsmagasinet Der Spiegel (på engelsk). Fortsatt er det vanskelig for kommentatorene å forstå at noen kan spare på rikdommen.
Oljen gjør Norge rød-grønt, mener tysk presse. Foto: Nasa/Creative Commons
Hvorfor utenrikspolitikk og EU-debatt var fraværende i valgkampen forklarte Jens Stoltenberg:
“I don’t seek new defeats,” he told reporters on Tuesday. “I’m concerned with winning.”
Jens Stoltenberg kan fortsette å møte europeiske ledere som kansler Angela Merkel. Foto: Dag Yngland
Valgnatten i Norge slår ikke de store bølger i nyhetsbildet i Europa idag. Jens Stoltenberg må konkurrere om oppmerksomheten med den avdøde skuespilleren Patrick Swayze og ettårsdagen for finanskrisen og kollapsen i Lehman Brothers. Men den rød-grønn-røde valgseieren legges merke til i nabolandene med lignende partilandskap.
Her er Dagens Fangst:
Svenska Dagbladet mener Arbeiderpartiets valgseier har gjort sosialdemokratene mer optimistiske før valget der neste år.
Jyllandsposten i Danmark merker seg at valgvinneren ikke hadde nøkkel til egen bolig.
Hufvudstadsbladet i Finland gir Venstre skylden for den borgerlige kollapsen.
Britiske BBC er opptatt av den mulige islamfisieringen av Norge
Velgerne i Tyskland går selv til valg om to uker, men tyske Der Spiegel liten sjanse for sosialdemokratisk seier der.
Avisen Standard i Østerrike er fascinert av Norges havområder og Erna Solberg, men er ikke så stø i norsk.
Og lurer på hva Fremskrittspartiet heter i Nederland ?
Dokumenter som skal frigis av det britiske utenriksdepartementet i morgen viser at Francois Mitterrand ikke var særlig lykkelig over utsiktene til tysk gjenforening etter Murens fall. Mitterrand skal ha advart Margaret Thatcher om at et gjenforent Tyskland ville “vinne mer land enn Hitler” klarte, skriver The Times:
According to the memo, Mr Mitterrand said at one point that if Helmut Kohl, the Chancellor of West Germany at the time, were to get his way, a unified Germany could win more ground than Hitler ever did and that Europe would have to bear the consequences. Mr Mitterrand warned Mrs Thatcher that if Germany were to expand territorially, Europe would be back to where it had been one year before the First World War.
Mitterrand skal ha sagt dette til Thatchers utenrikspolitiske rådgiver under en lunsj i Elysee-palasset i januar 1990. Dokumentene skal også vise i større detalj enn før hvor skeptisk Thatcher var til den tyske gjenforeningen.
Desertører fra Det tredje rikets armeer, militærnektere og andre som på ulikt vis gjorde motstand mot naziregimet — burde de ikke anses som helter istedenfor forrædere? Tyskland har tatt oppgjør med mye urett som ble begått under hakekorsets fane, men akkurat dette har sittet langt inne. I dag tok Forbundsdagen beslutningen: Dommene naziregimet avsa mot dem som ikke ville kjempe for Hitlers Tyskland, er endelig opphevet:
Nazi military tribunals sentenced some 30,000 people to death for desertion or treason during the war, of whom 20,000 were executed, according to historians whose work was cited in the bill. Around 100,000 men were sentenced to prison. The victims were not only Germans but also citizens of Austria, Denmark, Norway, Romania and Luxembourg. All who survived had a criminal record, often could not find jobs in the postwar years and even faced death threats for their “betrayal of the Fatherland”.
Historikeren Wolfram Wette har skrevet godt om problemene etterkrigs-Tyskland hadde med å anerkjenne den tyske motstanden mot Hitler. Selv Willy Brandt ble angrepet av sine politiske motstandere fordi han reiste i eksil til Norge på 1930-tallet. Underforstått: Og unndro seg militærtjenesten.
Forbundsdagen i Berlin vedtok i dag som ventet en pakke med nye lover som skal gjøre EUs Lisboa-traktat spiselig for den tyske forfatningsdomstolen. Tysklands behandling av saken er imidlertid ikke helt ferdig ennå. Forbundsrådet (delstatene) må også godkjenne lovpakken, som det får til behandling 18. september. Deretter kan president Horst Köhler avslutte ratifiseringsprosessen.
Men som vi har skrevet før: Det gjenstår fortsatt flere hindre for traktaten, ikke minst i Irland — og det kan fortsatt ende med fiasko.
Det var stort flertall for Lisboa-pakken, men debatten i den gamle Riksdagsbygningen var likevel livlig, refererer Spiegel Online. Sosialdemokratene gikk til angrep på bayerske CSU, som har stått i spissen for kritikken av Lisboa-traktaten og funnet en uvanlig partner i venstreradikale Die Linke. SPD-representanten Thomas Oppermann kalte dette en “antieuropeisk allianse” på ytterfløyene i nasjonalforsamlingen. CSU svarte med å trekke historiske linjer: For folk i Bayern er det med tanke på erfaringene fra 1871 bare en marginal forskjell på å bli “diktert fra Berlin eller fra Brussel”, sa Peter Gauweiler (ved dannelsen av det tyske riket i 1871 mistet staten Bayern mye av sin suverenitet). Han vil ha nærhet til borgerne framfor en europeisk “mammutsentral”.
OPPDATERING 18. september: Forbundsrådet (Bundesrat) vedtok enstemmig lovpakken som skal gjøre Lisboa-traktaten spiselig for dommerne i forfatningsdomstolen.
Kansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown er blitt enige om å stramme inn på bankenes bonusfester. Foto: Dag Yngland
De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.
Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.
Kan grådigheten temmes? Allerede for 100 år siden var grådige kapitalister et hett tema hos den amerikanske tegneren W.A. Rogers. Tegning. W.A. Rogers/Creative Commons
Kan finansdyret temmes? Må politikerne gripe inn for å få markedskreftene bedre under kontroll? Et år etter at finanskrisen begynte er ikke alle like enige lenger. Grådigheten er på vei tilbake – fra uventet hold.
Europeiske politikere som Angela Merkel og Nicolas Sarkozy går i bresjen for mer kontroll av finansmarkedene. Selv om gamle stormakter som Tyskland og Frankrike er blitt mindre viktige økonomisk enn før – spiller de fortsatt en nøkkelrolle når de mektiges nye globale forum – G20 – møtes til arbeidsmøte i London i helgen. De skal forberede dagsorden for toppmøtet i Pittsburgh 24-25. september. Her møtes lederne for verdens 20 største økonomier – fra Argentina og Brasil over USA, EU, Japan og Kina til Saudi-Arabia og Sør-Afrika. De 20 står for over 80 prosent av verdensøkonomien og verdesnhandelen.
I helgens arbeidsmøte skal finansministrene og sentralbanksjefene vurdere forslag som:
– strengere kontroll med hedgefonds og spekulative finansinstrumenter
– såkalt Tobin-skatt – en avgift på valutastransaksjoner for å redusere spekulasjon
For krisen er ikke over. Organisasjonen for økonomisk samarbeid OECD advarer nå mot fallende priser og faren for deflasjon. Krisestemningen gjør nemlig at prisene faller i flere land. Følger lønningene etter nedover er det fare på ferde for en depresjon. OECD ber om fortsatt lav rente og nye statlige hjelpepakker for å holde farten oppe.
Tyskland og Frankrike er pådriverne for mer kontroll og får støtte fra de fleste EU-land, men med britene haltende etter. De frykter i likhet med amerikanerne og den kommunistiske (!) regjeringen i Kina at deres innbringende finansmetropoler London, New York og Hong Kong skal lide under dårlige rammevilkår. Det står mellom frykten for en ny finanskrise og frykten for å ikke tjene penger.
Og rike Norge har sitt eget lille problem. EUs handlekraft under finanskrisen og opprettelsen av europeiske overnasjonale organer utenfor EU-kommisjonen viser EØS-avtalens begrensninger, advarer EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
