Europabloggen.no

“Problemets kjerne er at vi blir satt opp mot hverandre”, sier en ung mann på Maidan. Han er russer og kom over fra St. Petersburg for å se med egne øyne hva som foregikk. Det en venninne i Kiev hadde fortalt ham stemte absolutt ikke med det ensidige budskapet i russisk TV om demonstrantene som en høyreekstrem mobb. Du vil bli drept når de merker at du er russer, sa vennene til ham. “Ikke tro på sånt, vær deg selv”, sier han.

Den sju minutter lange videoen med to russere på Maidan er som antibiotika mot propagandaen. Det er dette konflikten i Ukraina handler om på stadiet den er kommet til nå, slik den gjorde i Bosnia i 1992: Enkeltmennesker med tilhørighet til en etnisk gruppe – den gang serbere, nå russere – skal presses, opphisses, hjernevaskes til å glemme sin individualitet, til å ofre den for “russiskheten” i seg. Samtidig vil de også slutte å se de andre – om de er etniske ukrainere, krimtatarer eller noe annet – som enkeltmennesker. Hemningene mot å gå løs på dem vil gradvis svekkes, til det smeller. Se på denne videoen fra Donetsk i går kveld:

Etnisitetens tvang har sin egen dynamikk, og det er denne Putin vil utløse. Gruppene som blir hetset mot og angrepet vil slutte rekkene, de også. Når du blir angrepet fordi du er “ukrainer”, blir du mer ukrainsk. Mulighetene øker for en ny omdreining på voldsspiralen. Kanskje får Putin sin unnskyldning for å sende inn militære for å “beskytte” russere i Ukraina – også på andre steder enn Krim.

I denne prosessen er det frie enkeltmennesker som de to russerne på Maidan som vil bli undertrykt, ofret og glemt. De etniske russerne – og ukrainerne med russisk som morsmål – bosatt i det østlige Ukraina som har stått fram og sagt at de ikke ønsker å bli en del av Russland, vil også fort bli glemt, slik serberne som valgte å bli værende i det beleirede Sarajevo ble det.

Jeg tror at når de har vaiet med EU-flagget på Maidan, så har ikke det først og fremst vært av et brennende ønske om medlemskap, direktiver og forordninger. Motivasjonen har vært å erstatte et gjennomkorrupt og dysfunksjonelt styresett med det liberale demokratiets grunnverdier, som EU symboliserer: En fungerende rettsstat, fri meningsdannelse, en regjering som står til ansvar for velgerne. Det liberale demokratiet er en garanti for enkeltmenneskets frihet, ikke minst til å unnslippe etnisitetens tvang. Forfatteren Oksana Zabuzjko beskriver Maidans neste oppdrag slik: «Den politiske eliten sto ikke til ansvar for velgerne. Det eneste den gjorde var å manipulere dem for å få deres stemmer. Folk trenger mekanismer til å kontrollere statsapparatet, det vil ikke rense seg selv.»

Vi kan bare håpe at Maidan ikke blir knust før de får sjansen til å utføre oppdraget.

Catherine Ashton minnes de døde på Majdan-plassen. Legg merke til hvor nøye hun observeres av folkene rundt.

Omveltningene i Ukraina de siste månedene, ukene, dagene og timene har gjort mange i Europa bedre kjent med et land mange av oss i beste fall hadde overfladisk kunnskap om fra før. I en slik situasjon er det desto lettere å bli offer for feilinformasjon og manipulasjon. Sosiale medier, som har spilt en så viktig rolle i formidlingen av hendelsene i Kiev og andre steder, gjør også spredningen av propaganda lettere. Derfor har jeg satt sammen en liten leseliste av analyser og artikler som jeg selv har hatt stor nytte av i forsøket på å forstå hva som skjer og hva som står på spill i Ukraina.

Ukraina – et delt land?: I vest-Ukraina vil de til EU, i øst-Ukraina vil de til Russland. Ikke sant? Dette er den typen enkle motsetninger som er lette å formidle. Alexander J. Motyl forklarer her veldig godt hvorfor dette er “dead wrong”. Ukraina er et mangfoldig og stort land, det er forskjell mellom regioner. Men det er ikke Ukraina alene om: “Ukraine happens to be an extremely diverse place, with a range of languages, cultures, identities, and political preferences throughout the country. In that respect, Ukraine’s diversity is pretty much on par with that found in just about any country of the world.”

Russiske kodeord: Hva betyr det når russiske politikere snakker om “broderlig støtte” eller “anti-terror-operasjon?” Neppe det du tror. Anne Applebaum har laget en skremmende ordliste.

Jøder i fare? Plutselig dukket det opp angivelige advarsler om at jøder burde flykte fra Kiev etter Janukovitsjs fall. Magasinet Tablet undersøkte istedenfor å videreformidlene ryktene. De fant noe helt annet: “A great number of protest organizers across Ukraine are Jewish intellectuals: artists, teachers, and academics among others, of varying ages.”

Fascister og nazister til makten? Blant demonstrantene på Majdanplassen var også ukrainske nasjonalister. Russiske medier og politikere opererer rutinemessig med betegnelser som “ekstremister” og “nazister” på alle demonstrantene. Timothy Snyder skriver i en av mange gode artikler om Ukraina at alle grupper er representert: “Russian speakers and Ukrainian speakers (although most Ukrainians are bilingual), people from the cities and the countryside, people from all regions of the country, members of all political parties, the young and the old, Christians, Muslims, and Jews.” Politiske krefter på ytre høyre er viktigere i Frankrike, Østerrike og Nederland enn i Ukraina, skriver Snyder. Pussig er det også at Janukovitsj-regimet sa at opprøret var styrt av jødene, samtidig som det altså var dominert av høyreekstreme krefter.

Ekstremistbevegelse? En gruppe samfunnsforskere og historikere tar i en artikkel (på tysk) avstand fra påstandene om at Majdan-opprøret var styrt av ekstremister. Det er en frihetlig massebevegelse som tok i bruk sivil ulydighet. Blant disse forskerne er de fleste ekspertene på det post-sovjetiske Ukraina. I artikkelen ber de kommentatorer, med betoning av de venstreorienterte blant dem, å være på vakt når de kommer med ellers berettiget kritikk av nasjonalistiske strømninger blant Majdan-demonstrantene. Man kan lett bli brukt av Moskvas “polit-teknologer” til å bli støttespiller for Putins geopolitiske prosjekter og slik levere retorisk ammunisjon til russiske myndigheters kamp mot ukrainsk uavhengighet.

Budapest-erklæringen: Nyttig dokument mange hadde glemt: Erklæringen fra 1994 der Russland, USA, og Storbritannia lover å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser.

Kiev 28. november 2013.

Litt av det vi merket oss i 2013, i nesten helt tilfeldig og uorganisert rekkefølge.

Årets europeere må være ukrainerne på Maidan-plassen i Kiev, som helt siden 21. november har demonstrert for sterkere tilslutning til EU og Europa og mot president Viktor Janukovitsjs korrupte styre og russiske u-sving. Nyttårsfest er naturligvis planlagt. Plassen er omdøpt til #EuroMaidan – opprinnelig et stikkord på Twitter, men koblingen mellom EU-flagget og det ukrainske flagget er blitt en stor hit blant både forbrukere og forretningsdrivende. Ikke rart at EU-politikere gjerne besøker Kiev. Kynisk observert:

Woke up in a strange country? If they're waving the EU flag, you're *outside* the EU, if they're burning it, you're *inside* the EU.

— Andy Carling (@quarsan) December 31, 2013

Årets våghalser er latvierne, som fra i morgen bytter ut lat med euro. Velkommen til medlem nr. 18, og lykke til.

Årets lukkede rom-pris går til “troikaen”, EU-kommisjonen, IMF og Den europeiske sentralbanken, for praksisen med å dele ut fete krisepakke-kontrakter uten innsyn til internasjonale konsulentselskaper – som til dels har økonomiske interesser i kriselandene.

Årets anti-europeere er (som vanlig?) redaksjonen i Daily Mail, som aldri lar en sjanse til å gå fra seg til å rakke ned på alt det merkelige som foregår på kontinentet. Fakta er ikke så farlig, i Mail er det for eksempel helt korrekt å kalle Thorbjørn Jagland en “eurocrat” og “euro official”.

Årets norske europeer: Europaminister Vidar Helgesen, som allerede har klart å skape mer interesse for EU-spørsmål og, ikke minst, lagt lista høyt for sitt videre arbeid. Nå leser vi plutselig referatene fra Stortingets europautvalg med stor interesse, og har bl.a. merket oss at regjeringen planlegger en liten revolusjon! Heretter skal vi diskutere EU-saker før de vedtas, ikke lenge etter. Her er Helgesen på siste møte 12. desember:

“En av de tingene vi ser på når det gjelder å skape mer diskusjon rundt EU/EØS-spørsmål, er å lage kortere, mer konsise meldinger om posisjoner, forslag til posisjoner, før viktige EU-prosesser.”

Årets tilbaketog: Venstre og ostetollen.

UEFAs logo til europamesterskapet i Polen og Ukraina

Sommerens europamesterskap i fotball arrangeres som kjent i Polen og Ukraina, og har i forkant av turneringen fått en del negativ oppmerksomhet. Det var lenge skepsis rundt hvorvidt arrangørlandene ville få på plass alle stadioner samt nødvendig infrastruktur (motorveier m.m.) i tide. Hotellprisene i særlig Ukraina har, kanskje ikke så overraskende, skutt i været, og anklagene går på at organisert kriminalitet har tatt over. Angela Merkel oppfordret til boikott av kampene i Ukraina, i protest mot behandlingen av Julia Timosjenko, og har bl.a. fått med seg EU-kommisjonen pluss den britiske regjeringen til dette.

I det siste har tribunebråk og rasisme stått i fokus, og stiller spørsmålstegn ved hvorvidt fotball-EMs motto “Have Fun, Feel Safe” kommer til å gjelde for alle. BBC-dokumentaren Stadiums of Hate om tribunebråk i Polen og Ukraina viste bl.a. hvordan asiatiske fans ble banket opp, at nazihilsen og -flagg tas i bruk samt andre uttrykk for rasisme og antisemittisme, noe som fikk enkelte spillere til å oppfordre supportere til og holde seg hjemme. Og under en treningsøkt i Krakow denne uken ble nederlandske spillere møtt med apelyder fra noen på tribunen. Men som flere eksperter har uttalt seg om nylig, så fører høye billettpriser og stort sikkerhetsoppbud på stadion til at det nok blir helt trygt å oppholde seg både der og i store deler av byene – problemer oppstår eventuelt hvis tilreisende beveger seg i feil bydeler eller langt ut på landet, noe som ikke kan sies å være et problem som gjelder eksklusivt i bare Polen og Ukraina.

(more…)

Hvorfor i fengsel? Den tidligere ukrainiske statsministeren Julia Timoshenko er dømt til syv års fengsel og det kan bli lenge til hun igjen kommer på besøk i andre europeiske land. Her ved et besøk i Europaparlamentet i 2008.. Foto: Europaparlamentet

Tidligere statsminister i Ukraina Julia Timosjenko ble tirsdag dømt til syv års fengsel for maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale hun inngikk med Russland og statsminister Vladimir Putin i januar 2009.

Timosjenko skal ifølge rettskjennelsen ha handlet imot sitt lands interesse. Den nåværende presidenten Viktor Yanukovych mener Timosjenkos avtale ga uforholdsmessig dyr gass til Ukraina. Ukrainas monopolist på gassdistribusjon Naftogaz skal ha tapt 1.062 milliarder kroner på avtalen.

USA og EU støtter opposisjonen i Ukraina i at rettssaken og kjennelsen er politisk motivert.

Rettskjennelsen er dårlige nyheter for Kiev da den vil ha en negativ effekt på Ukrainas forhold til EU. EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa hun var dypt skuffet over kjennelsen og mener dette er et steg i feil retning når det gjelder Ukrainas rettsstat og demokratiseringsprosess.

Samtidig kan nyheten påvirke forholdet mellom Ukraina og Russland i negativ retning. Rettskjennelsen hinter til at gassavtalen med Russland fra 2009 bør reforhandles. Men Russland vil ikke gjøre noen revisjon av avtalen så lenge Ukraina ikke gjør enkelte revurderinger. Dette kan være å la russiske Gazprom kjøpe opp en betydelig andel av Ukrainas strategisk viktige gasstransportsystem, eller bli medlem av tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Vladimir Putin sa tirsdag under sin visitt til Kina at han synes syv år var “litt av en dom” og at han ikke forsto hva Timosjenko har fått syv år for.

Tsjernobyl-helten Anatolij Tkachuk med datter Gagarina under bokpresentasjonen i Berlin. Foto: Dag Yngland

Mannen du ser her skulle ikke vært i live….. For 25 år siden var general Anatoly Tkachuk en av fire personer som beveget seg inn i det innerste av atomreaktoren i Tsjernobyl. Oppgaven var å finne ut hva som var skjedd med det høyradioaktive plutoniumet inne i reaktor 4.

Eksplosjonen herfra hadde spredt radioaktivitet over hele Europa? Kunne det skje igjen?

Etter verdens verste atomulykke den 26.april 1086 visste ingen hva som egentlig skjedde inne i reaktoren. Før Tkachuk og tre andre gikk inn og så at reaktoren var lekk. Flytende plutoium hadde smeltet seg vei ut av reaktoren og nedover i anlegget.

De fire var en byggingeniør, en atomfysiker og to offiserer. Ingeniøren tråkket etter få minutter i størknet uran fra reaktoren. Han døde en grusom død av stråling etter 10 minutter. Atomfysikeren fikk det strålende materialet på hendene da han samlet inn prøver. Han døde etter to dager. Den andre offiseren var preget av stråleskader resten av sitt liv og døde for noen år siden.

(more…)

Da er VM 2010 over – endelig vil noen si – og Spania kan kanskje glemme sin dårlige økonomiske situasjon for en stakket stund. De som tok undertegnedes tips om at Spania ville vinne over Nederland i finalen seriøst og tippet på det, vil ha tjent et par kroner. Skjønt hele analysen traff ikke like godt, f.eks. riktig på 8 av 13 når det gjaldt hvorvidt lag ville gå videre fra gruppespill eller ikke.

For Europas del så det en stund skummelt ut med tanke på topplasseringer: I 1/8-finalene møttes de 6 gjenværende europeiske landene, noe som naturlignok gjorde at kun 3 var igjen til kvartfinalene (mot f.eks. 6 i forrige VM). Men det endte som kjent med at alle medaljene ble med hjem til Europa, etter at Tyskland i tråd med tipset til en viss blekksprut slo Uruguay i bronsefinalen.

Neste VM finner sted i Brasil 2014. Men heldigvis er det EM før den tid, i Polen og Ukraina 2012.

Ny meningsmåling (pdf) lagt av BBC viser at andelen klimaskeptiske briter er økende. Britene er skeptiske til menneskeskapte forandringer og det er nå flere som tviler på enn som tror på forskernes påstander.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

I krigen mot internett er “Kina versus Google” blitt den blodrøde slagmark, men de mindre omtalte angrep og trefninger i land som burde visst bedre er kanskje vel så farlige for friheten på nettet.

Ukraina kan se frem til en ny valgomgang den 7. februar, da søndagens valg ikke ga en klar vinner. Slaget står mellom opposisjonsleder og tidligere valgfusker Viktor Janukovitsj og nåværende “oransje” statsminister Julia Timosjenko. Vil landets 46 millioner innbyggere ønske fornyede bånd til sin tidligere unionspartner eller gå vesterover?

Det britiske Faculty of Public Health som representerer 3300 leger og spesialister vil forby transfett i britiske matvarer. Transfett øker risikoen for blant annet hjertinfarkt og Alzheimers og finnes i de fleste ferdigmatprodukter, samt kjeks og margarin. Transfett er allerede forbudt i Danmark.

Fast food-skatt i Romania, økt pris på sjokolade i Danmark og restriksjoner på transfett i Spania. Ettersom den europeiske befolkning eser ut, prøver myndighetene å lovpålegge oss en bedre helse.

Danskene har fått med seg karikatur-helomvendingen i Norge etter det siste angrepet på Kurt Westergaard. I Danmark, derimot, har man denne gangen holdt en lav profil. Volden har hatt sin effekt.

Vassilij-katedralen i Moskva (foto: yeowatzup, CC-lisens:by)

Integrasjon mellom de europeiske landene i EU har sine skeptikere og motstandere i alle land. I EUs medlemsland er det nok tettere mellom skeptikerne jo lenger vekk du kommer fra universiteter og andre elitemiljøer. Ikke slik i Russland. Mange, om ikke de fleste blant EU-eksperter og de som utformer Russlands politikk overfor EU, mener at EU er et forbigående fenomen, skriver Nicu Popescu. Når EU er borte vil Europa returnere til tradisjonell maktpolitikk mellom nasjonalstater og “europeisk konsertdiplomati” i 1800-tallsstil.
(more…)