Europabloggen.no

EU-sentrisk medaljetelling (ill. medaltracker.eu)

Kina og USA dominerer medaljekampen i sommer-OL – tilsynelatende uten rivaler. Men i kampen mellom kontinenter  ligger Europa langt bedre an ifølge denne listen. Selv Kina med 1.3 miliarder mennesker blir da liggende langt etter de 500 millioner europeerne i EU.

De drøye 200 millionene i Sveits, Norge, Island, europeisk Russland, Tyrkia og landene på Balkan er ikke regnet med. USA med sine drøye 300 millioner havner på tredje plass. Den offisielle medaljekampen kan du følge her.

Den uoffisielle EU-listen er heller ikke populær i alle medlemsland. De EU-skeptiske britene ligger allerede på tredje plass i de nasjonale listene og er lite interessert i å delta på en europeisk variant uten eget flagg. Før OL i Kina for fire år siden reagerte tabloidavisen The Sun rasende på et forslag om å la EU-landenes atleter marsjere inn på Fugleredet-stadion i Beijing med både nasjonale flagg og EU-flagget.

Forslaget fra den tidligere presidenten for EU-kommisjonen, Romano Prodi (1999-2004) ble heller ikke virkelighet ved årets leker i London. Finans- og eurokrisen har fått EUs medlemsland til å konkurrere i budsjettdisiplin, gjeldskutt og arbeisløshet i stedet.

***
Vi iler til med en OPPDATERING etter at lekene er over. EU “vant” medaljekampen med hele 92 gull, nøyaktig dobbelt så mange som USA. Mer sportsfaglig seriøst: Ungarns innsats er vel så oppsiktsvekkende som vertslandets. 8 gull og 17 medaljer totalt er virkelig imponerende for et land med 10 millioner innbyggere.

Gulasj*kommunisme ble det kalt. Under det øst-europeiske jernteppet og den nådeløse sovjetiske panserhånda, hadde det ungarske kommunistpartiet klart å blåse opp en liten luftlomme. Der kunne man i tillegg til den obligatoriske lukten av lavoktanbensin og brunkull, kjenne en eim av ”ein bisschen Freiheit” og litt mer paprika til folket enn i nabolandene.

Første halvår i år ledet Ungarn EU-klubbens 27 medlemsland, et formannskap som befolkningen i hovedstaden Budapest best merket ved hylende sirener og blålys som blinker i kveldslyset, eskorterende blanke sorte limousiner av tysk merke, ikke helt ulikt hvordan det var før Berlin-murens fall. Men da var det sovjetiske biler av merket ZIL som banet seg veg i tilnærmet biltomme gater.

Nå er det bare gulasjen tilbake. Kommunismens helter er med jorda jevnet og henvist, nei ikke til historiens skraphaug, men til en slags øst-europapreget, Disney-aktig minnepark utenfor byen.

Fra terrormuseet i Budapest (foto: Angus Mcdiarmid, CC: by-nc)

Den mer alvorlige delen av historien finnes i et eget terrormuseum midt i byen. Men det er ikke vår tids Bin Laden-type terror som vises, men en langt mer omfattende psykisk og fysisk terror fordelt over to regimer, det fascistiske og det kommunistiske. Utenfor på veggene i hodehøyde finnes det portretter av noen av dem som satte livet til i oktoberdagene 1956. Opprøret ble brutalt valset over av sovjetiske tanks, noe som skapte en flyktningestrøm som også nådde Norge – uten at det den gang ble reist spørsmål om dette var ekte flyktninger. Ny undertrykkelse til tross, vokste det fram et litt friere økonomisk styresett som baserte seg på at ingen i hvert fall skulle gå sultne til sengs, takket være utstrakt privat produksjon av en del landbruksvarer.
(more…)

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

(more…)

Ungarsk allmennkringkasting er rammet av en alvorlig krise. Finansiering over statsbudsjettet og politisk press svekker uavhengigheten.

Ordet allmennkringkasting eller public service forutsetter at man kan snakke om allmenne eller offentlige interesser som institusjonene skal gjenspeile. Men hvordan skal allmenne interesser defineres? Spørsmålet er blitt akutt i Ungarn og tas nå også opp av statsminister Gordon Bajnai, etter at public service-institusjonene i landet er rystet av skandaler som gir begrepet “statskanal” en ny — og definitivt uønsket — mening.

(more…)

Skål for en irsk klassiker (foto: cipher, CC: by-sa)

Forholdet mellom Irland og Guinness er velkjent, men etter 250 år begynner kanskje alderen å kreve sitt? Og hvem var egentlig Arthur Guinness?

Den globale utfordringen fra demensliknende sykdommer er sterkt undervurdert. “Dagens investeringer i forskning, behandling og pleie står i sterk kontrast til utfordringene denne sykdommen vil utgjøre for pasienter, pleiere og ikke minst helsevesenet”, ifølge professor Martin Prince ved King’s College i London.

Europas digitale bibliotek sakker akterut. Google Books utvider stort mens det europeiske prosjektet Europeana kjemper med åndsverkslover og uvillige medlemsstater.

Ny lov innført i Slovakia. Fra og med 1. september kan bare det slovakiske språk brukes i offentlige sammenhenger. En bitter språkstrid utspiller seg mellom det slaviske flertallet og den ungarske minoriteten, og forholdet mellom Bratialava og Budapest er anspent.

Forrige ukes beste bilder, slik Times Online ser det.

Den nylige arrestasjonen av fire ungarske menn mistenkt for å ha drept seks sigøynere (roma) og skadet 55 andre i en serie brutale angrep, bringer med seg håp om at Ungarn kan gjøre noe effektivt med sine høyreekstreme miljøer. Politiet går ut fra at drapene har et rasistisk motiv.

Jahn Otto Johansen beskriver i en kommentar på ABC Nyheter de nasjonalistiske spenningene i Sentral-Europa. For å bli medlemmer av EU måtte land som Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Romania garantere minoriteters rettigheter, men potensialet til å mobilisere mot naboer og etniske minoriteter er ikke fjernet. Johansen etterlyser politisk ledelse både i landene og på europeisk nivå:

…regningen kommer i form av et mer nasjonalistisk og populistisk Europa der alle kjemper mot alle og solidaritet og integrasjon henvises til uforpliktende festtaler. Vi har ikke lenger de politikere som i sin tid hadde visjonene om et europeisk fellesskap og viste evne og vilje til å gjennomføre dem. Det er urovekkende for Europas fremtid.

Det lyder som et ekko av ideer jeg hørte fra Ungarns opposisjonsleder og (ganske sikkert) kommende statsminister Viktor Orban i vår. Men Orban må selv bevise at han kan trekke Ungarn ut av den økonomiske elendigheten samtidig som rom-folkets rettigheter og sosiale situasjon forbedres.

Det er ikke gjort i en håndvending å endre rom-folkets levekår. Langsiktig, dedikert innsats vil være nødvendig. EU og Europarådet burde samarbeide tett med rom-folkets representanter og nasjonale og lokale myndigheter — for dette er et klassisk eksempel på en kompleks politisk utfordring som krysser nasjonsgrensene.

Turist i Louvre (foto: nuriko san, CC: by-nd)

I Louvre er det mange som fotograferer, men det er få som stopper og virkelig ser på bildene. Hva er det vi leter etter når vi traver gjennom ulike museer?

Tyrkia markerer 50-års jubileum for sitt ønske om medlemskap i EU (den gang i 1959 het det EEC). Med Nabucco-avtalen i boks håper entusiaster at prosessen med medlemskap kan gå noe fortere.

I disse finanskrisetider får man lett sparken i Tyskland, men nå tar retten affære. Det å “stjele” en kastet barneseng er ikke oppsigelsesgrunn, selv for en søppelmann. Saken til kvinnen som “stjal” en pantelapp på 10 kroner skal også gjenopptas, har retten bestemt.

Den tsjekkiske filmindustrien taper business til Ungarn. Budapest lokker filmskaperne med lukrative skatteinsentiver og velutdannet arbeidskraft.

Nederlendere er besatt av marokkanere. Hvorfor blir jeg oppringt hver gang mennesker med marokkanske aner gjør et eller annet galt? Døm meg for min oppførsel, ber Tofik Didi som sitter i parlamentet for partiet De grønne i Nederland.

—
Lisensinfo for bildet: