Europabloggen.no

Nei! Sitt hjemme, vi skal fylle ut selv! - En av anti-Kreml plakatene som florerte i mediene før valget på søndag. Bildet er gjenvinning av en gammel Sovjet-plakat hvor en mann sier NEI til alkohol. Dette bildet viser Boris Gryzlov, talsmann for Duma og en av lederne i Putins parti, Forente Russland. Her ber han velgerne sitte hjemme fordi partiet vil fylle ut valgskjemaene selv. (Kilde: KPRF.ru. )

Parlamentsvalget i Russland på søndag har vært preget av heftig kritikk og anklager om valgfusk fra befolkningen. Vladimir Putins parti Forente Russland endte opp med 49,5 prosent av stemmene, men befolkningen sier nå at partiet har jukset seg til den overlegne seieren.

Putin mistet tiltro i befolkningen når han nærmest på forhånd annonserte seg selv som den vinneren av neste presidentvalg som skal holdes i mars 2012. Folket reagerer nå på åpenbar korrupsjon og juks med valgtallene. Mandag var tusenvis av demonstranter samlet i Moskva sentrum.

Stjålne stemmer
En journalist i avisen Novaya Gazeta oppgir at hennes familie avla tre stemmer for Jabloka. Men det var kun var listet opp to stemmer til dette partiet på valgstasjonen hvor familien hadde avlagt stemmene sine.

Spørreundersøkelser gjort ved utgangen av valglokaler mange steder er også svært forskjellige fra offisielle målinger.
(more…)

Det spanske konservative partiet PP får rent flertall i den spanske nasjonalforsamlingen etter gårsdagens valg, og Mariano Rajoy blir ny statsminister. PPs seier er imidlertid et valgskred utenom det vanlige. I valgkampen passet Rajoy seg for å komme med klare løfter, vel vitende om at seieren var innen rekkevidde og at de fleste løfter ville bli vanskelige å holde i den dystre økonomiske situasjonen Spania befinner seg i. En måling dagen før valget viste at ingen av de to statsministerkandidatene har velgernes tillit – hele to tredjedeler hadde liten eller ingen tillit til Rajoy (75 prosent mistrodde motkandidaten Rubalcaba fra sosialdemokratene).

De store folkelige protestene mot korrupsjon og manglende lydhørhet blant politikerne har først og fremst rammet sosialdemokratenes oppslutning. De konservatives velgere er tradisjonelt mer lojale.

En god nyhet for den kommende statsminister i morges: Rentene på spanske statsobligasjoner har falt litt fra sist ukes toppnivå på 7 prosent. Så får vi se om det varer.

[table id=19 /]

Fra rødt rundt millenniumsskiftet til blått i 2011. Grafikk: The Guardian.

Det er på ingen måte noen nyhet at de fleste europeiske land styres av “blå” regjeringer og at sosialdemokratene sliter, noe man også kan se på vår liste over valg og regjeringer. Ifølge David Miliband må man tilbake til tiden rundt første verdenskrig for å finne en tilsvarende høyredominans. Høyresidens valgseiere kommer også bra frem i The Guardian sin interaktive grafikk, hvor man kan se utviklingen fra 1972 og frem til i dag. Mens det for nær 40 år siden var blått i vest og rødt i øst, var Europa rundt milleniumsskiftet nesten helt rødfarget. Nå derimot har det politiske kartet endret seg.

Kartet ser muligens noe rødere ut enn hva virkeligheten egentlig tilsier. Finland har f.eks. en koalisjonsregjering bestående av seks partier, deriblant Sosialdemokratene, Venstrealliansen og De grønne – men ettersom det konservative Samlingspartiet er det største av partiene, regnes det av The Guardian som en høyreregjering. Og de har i skrivende ikke lagt inn Helle Thorning-Schmidt som ny sosialdemokratisk statsminister i Danmark…

Det sveitsiske folkepartiet spilte mye på innvandring i valgkampen, og plakater med "Nå er det nok! Stopp masseinnvandringen" og "Sveitsere stemmer SVP" var å se overalt. Alle foto i artikkelen: Haakon Gunnerud.

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

[table id=18 /]

(more…)

Danskenes venstresving. Etter et ti år med borgerlig styre kan landet få en rød-grønn regjering. Kan danskenes valgvind bli et vendepunkt for venstresiden i Europa? Foto: Dag Yngland

Danskene har stemt. Valgets vinner er partiene på venstresiden. Sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt ligger an til å bli landets ny statsminister. Det vil i så fall bli den første kvinnelige regjeringssjef i Danmark.

Les mer om de siste resultatene i opptellingen fra avisen Politiken her.

Det danske partisystemet med sine mange bokstavforkortelser er ganske forvirrende, men TV2 har laget en god innføring som du kan sjekke ut her.

Det danske valget følges også med interesse av andre europeiske medier. Dersom sosialdemokratene får regjeringsmakt vil det være første gang i det nye tiåret at venstresiden i et EU-land vinner et nasjonalt valg.

Det siste tiåret har vært dominert av borgerlige regjeringer. Ved de siste valgene i EUs kriseland Irland og Portugal mistet venstresiden makten. Det er fortsatt sosialistisk styre i Spania (kan ryke ved valget i november) og i kriselandet Hellas.

Europabloggen har en oppdatert oversikt over de ulike EU-landenes regjeringskonstellasjoner.

[table id=16 /]

Resultatet av gårsdagens valg i Portugal blir etter all sannsynlighet en flertallskoalisjon av liberale og konservative partier. Dermed slutter portugiserne seg til det store flertallet av EU-land. Kun Spania, Hellas og Kypros styres nå av sosialdemokrater eller sentrum-venstre-regjeringer (se oversikt).

Pedro Passos Coelho fra partiet PSD overtar som statsminister etter Jose Socrates fra sosialistpartiet (PSD har “sosialdemokratisk” i partinavnet, men partiet er liberal-konservativt). Coelho vil trolig danne koalisjon med det konservative Partido Popular.

Det klare valgresultatet kan bidra noe til å styrke finansmarkedenes tillit til Portugal:

“This result will be seen as positive by markets and investors,” said Filipe Garcia, head of Informacao de Mercados Financeiros consultants in Porto. “It allows for a stable government that can last the full mandate and that is positive.”

OPPDATERING 21. juni: Passos Coelho har nå som ventet overtatt som statsminister for en koalisjon mellom Sosialdemokratene og Partido Popular.

[table id=15 /]

Regjeringsforhandlingene etter riksdagsvalget i Finland begynner etter påske og kan komme til å ta sin tid, minst fire uker, ifølge YLE. Sannfinländarna (jeg klarer ikke å få meg til å skrive “Sannfinnene”, skal dette virkelig bli den offisielle norske oversettelsen?) regner med å komme med i regjeringen etter sin utrolige valgseier.

Valget er virkelig det finske gjennombruddet for kritikk av overføring av makt fra nasjonalstatene til EU-institusjonene. I EU-parlamentet sitter Sannfinländarna i gruppen Frihet og demokrati i Europa sammen med bl.a. britiske UKIP, italienske Lega Nord og Dansk Folkeparti. Alle befinner seg et sted ganske langt ute på høyresiden, men som også Klassekampen er inne på, det blir for enkelt å plassere Sannfinländarna i høyreekstrem-båsen. Her er detaljene viktige. Finlands utenriksminister er allerede ute og advarer utenlandske medier mot stereotypisering av partileder Timo Soini.

Jeg har ikke registrert at Nei til EU har kommentert utviklingen i Finland. Det ville vært svært interessant å høre hva man der i gården mener om det siste medlemmet i familien av nordiske integrasjonsmotstandere. Ettersom det har gått dårlig for svenske og danske EU-motstandere i det siste, er vel dette gode nyheter?

OPPDATERING: Kapitalismus skriver om europeisk høyrepopulisme etter det finske valget, og lenker til en analyse av finsk politikk og Sannfinländarna skrevet av Anders Ravik Jupskås ved UiO:

Denne holdningsmessige kombinasjonen av en omfattende velferdsstat, fokus på kjernefamilien, skepsis ovenfor utviklingen i EU, mer fokus på nasjonal identitet (i det finske tilfellet: kravet om å fjerne svensk som obligatorisk fag i skolen) og ønsket om en mer restriktiv innvandringspolitikk har stor støtte i befolkningen mange Vesteuropeiske stater – inkludert i Finland. I mange tilfeller bør vi heller stille spørsmålet, slik den nederlandske forskeren Cas Mudde gjør: Hvorfor er ikke disse partiene enda større?

OPPDATERING 22. juni: Det tok to måneder, men nå har Finlands nye regjering overtatt. Statsminister er Jyrki Katainen fra det konservative Samlingspartiet. Hele seks partier er med i regjeringen — de andre er Sosialdemokratene, Svenska folkpartiet, Kristdemokraterna, Vänsterförbundet og de Grønne. Med andre den reneste regnbuekoalisjonen. Det ble først forhandlet med Sannfinnene, men det ble ingen enighet med dem. Det blir spennende å se hvordan Soini & co nå håndterer tilværelsen som stort opposisjonsparti.

[table id=14 /]

Atomfrykten rammer tyske velgere etter Japan-katastrofen. Kansler Angela Merkel får svi i lokalvalg denne helgen. Foto: Dag Yngland

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.

Forbeholdet mot euroen til tross, Danmark ønsker å bli med i den kommende konkurranseevnepakten for eurolandene:

Som medlem får Danmark bl.a. adgang til et årligt topmøde kun for eurolandenes stats- og regeringschefer, hvor det er meningen, at de skal lægge politisk pres på hinanden for at nå pagtens mål om at forbedre konkurrenceevnen i Europa. Til gengæld forpligter Danmark sig også til at tage skridt i samme retning

“Europakten” har aktualisert spørsmålet om ny folkeavstemning om EU-forbeholdene — enten alle samtidig eller bare om euroen. Men etter at det ble klart at danskene får være med i pakten uten å erstatte kronen med euroen, virker det rimelig sikkert at en folkeavstemning i hvert fall ikke kommer før etter høstens folketingsvalg.

Estland gjør sitt beste for å bli et normalt kjedelig europeisk land. Tross ekstrem belteinnstramming for å komme over finanskrisen, klarte den sittende sentrum-høyre-regjeringen og statsminister Andrus Ansip å bli gjenvalgt i helgens parlamentsvalg. Antakelig fortsetter koalisjonen med det kristeligdemokratiske partiet IRL. Teoretisk kan imidlertid Ansip vende seg til sosialdemokratene, som gjorde et veldig godt valg og for første gang er en kraft å regne med i Estland. Begge koalisjonsalternativer vil gi Ansips liberalistiske Reformparti flertall, mot mindretallet han har regjert med i siste valgperiode. Economist-bloggen Eastern Approaches kommenterer:

This election result gives the Social Democrats, under their 37 year-old leader Sven Mikser (a name to watch) a credible chance to create Estonia’s first mainstream centre-left political party, untainted by any suspicions about its ethnic or geopolitical loyalty. If and when that happens, Estonia’s politics will not just be stable, but outright boring.

[table id=13 /]