Europabloggen.no

Nederland er noe av et laboratorium for europeiske politiske trender, ikke minst på området innvandring og integrering. Landet fikk Europas første muslimske borgermester (Rotterdam), men har også vonde erfaringer med ekstrem, voldelig islamisme. Parlamentsvalget 9. juni ser ut til å gi stor framgang for liberalkonservative “Folkepartiet for frihet og demokrati” (VVD). Geert Wilders’ “Frihetsparti” vil trolig også gjøre det bra, men ikke så bra som hans kritikere fryktet.

Sosialdemokratene fikk ny leder i vinter, Amsterdams jødiske borgermester Job Cohen (nylig portrettert i New York Times). Han gjorde det lenge svært godt på meningsmålingene, men har falt noe tilbake etter svak innsats i TV-debatter.

Det er mildt sagt vanskelig å si hva slags koalisjon som kan komme ut av valget hvis resultatet blir som på de siste målingene. Både en koalisjon med Wilders på laget (VVD+CDA+PvV) og mellom VVD og sosialdemokratene er mulig, ifølge Irish Times.

[table id=4 /]

To sentrum-høyre-partier som tidligere ikke har vært representert i nasjonalforsamlingen var de store vinnerne i helgens valg i Tsjekkia. TOP 09 og Offentlige saker har begynt forhandlinger med Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) om en koalisjonsregjering, og det meldes om god framgang:

Leaders of the right-wing Civic Democrats, conservative TOP09, and centrist Public Affairs said they agreed the next cabinet would focus on fiscal, healthcare and pension reforms, law enforcement, corruption and justice, as well as education, environment and farming.

En koalisjon mellom de tre partiene vil ha 118 av 200 mandater bak seg.

[table id=1 /]

Prins på valg. Tsjekkias utenriksminister Karel von Schwarzenberg er fargeklatten i det tsjekkiske valget i helgen. Foto: CC Pastorius

Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?

Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet?  Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.

Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden,  er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.

20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.

(more…)

Se fullstendige resultater hos BBC eller hos Guardian, der resultatene også ligger klar til nedlasting.

Grafikken er fra Timetric. I tillegg kommer de mindre partienes representanter.

Andre gode valgvakekilder er Guardians liveblogg og selvsagt de meddelsomme tvitrerne. Valgstikkordet er #ge2010.

Illustrasjon: BBC.

BBC har på sine nettsider lagt ut en “Election Party Pack” som kan være med på å gjøre valgnatten til en lystig affære.

Første forslag er en lettere modifisert versjon av velkjente Hangman, nemlig “Hung Parliament”. Du får i tillegg bingobrett – ikke med tall, men med fraser du kan regne med at TV-reportere vil komme med ganske hyppig. “The Name Game” tester deg i hvor godt du egentlig kjenner britiske politikere. Med er også utklippbare masker av partilederne Gordon Brown, David Cameron, Nick Clegg, Alex Salmond og Ieuan Wyn Jones.

Her er også en liste med trivia som nok ikke alle er klar over, som f.eks. at hele 149 parlamentsmedlemmer ikke stiller til gjenvalg, det høyeste tallet siden 1945. Det er med andre ord ikke bare programledere og kommentatorer som kan imponere med faktakunnskap under kveldens og nattens sendinger.

Greske tilstander? Også i London går det hett for seg i politikken. Foto: CC: S.Punter

Hvem er egentlig den europeiske pasient? Det kriserammede Hellas som ikke vil la seg redde av de andre euro-landene og setter fyr på sine egne landsmenn?

Eller hva med Storbritannia? Avisen Daily Mail advarer mot greske tilstander etter valget når regningen skal gjøres opp og kuttene kommer. Det er valg i Storbritannia dag og ferske tall viser at landet har et høyere offentlig gjeldsopptak enn Hellas.

Det er det hete tema som ingen av de ledende politikerne har villet ta fatt i under valgkampen.

Avisene  kaller valget det viktigste på mange årtier. Men de sier ikke for hvem.

For politikerne eller velgerne eller den viktigste finansindustrien i London som er rammet av krisen.

Det britiske valget er jevnt til det siste. Den konservative kandidaten David Cameron ligger best an med en drøy tredel av stemmene (36 prosent) og kan vinne rundt 300 plasser i Parlamentet. Det holder nesten til rent flertall på grunn av den britiske valgordningen der vinneren av de 650 valgkretsene tar parlamentsplassen alene.

Kan ikke Cameron regjere alene vil han trolig vende seg til regionale partier eller de liberale for å danne en koalisjon.

Kampen mellom sosialdemokratene, Labour, og de liberale er helt jevn, og den sittende statsministeren Gordon Brown har en sjanse til å fortsette om han blir større enn de liberale og tilbyr sine rivaler en koalisjon.  Både Labour og LibDem ligger an til å få i underkant av 30 prosent av stemmene. De andre partiene med sjanse på parlamentsplass er regionale partier i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Østerrikerne gjenvalgte søndag sosialdemokraten Heinz Fischer som president for seks nye år. Fischer stilte til gjenvalg som uavhengig, og fikk nesten 79 prosent av stemmene. Den nærmeste utfordreren, Barbara Rosenkranz fra det høyreradikale Frihetspartiet, fikk litt over 15 prosent.

Valgdeltakelsen var på kun 49 prosent, en klar nedgang fra forrige valg. En av årsakene var at representanter for Folkepartiet, et sentrum-høyre-parti som sitter i koalisjonsregjering med sosialdemokratene, oppfordret folk til å stemme blankt. Valgresultatet var langt fra overraskende.

Mest oppstyr var det rundt Barbara Rosenkranz, som hevder å ha blitt utsatt for en heksejakt under valgkampen. Rosenkranz er tibarnsmor, gift med et tidligere medlem av et nå forbudt høyreekstremt parti og har kritisert østerrikske anti-nazi-lover. I parlamentsvalget 2008 fikk Frihetspartiet sammen med avdøde Jörg Haiders parti Alliansen for Østerrikes framtid en oppslutning på 30 prosent, men klarte denne gangen ikke å mobilisere de samme protestvelgerne.

Presidenten er Østerrikes statsoverhode, men rollen er i stor grad seremoniell. Det er snakk om å reformere stillingen, som f.eks. å bli valgt for 8 år uten mulighet til gjenvalg. Andre mener derimot at den bør slås sammen med stillingen som forbundskansler.

Sosialistene og partiet Pasok vant valget på ny nasjonalforsamling i Hellas søndag. Den sittende sentrum-høyreregjeringen til statsminister Kostas Karamanlis gamblet på tidlig nyvalg, men ødeleggende korrupsjonsskandaler, en økende økonomisk krise og en rekke naturkatastrofer gjorde sitt til at seieren aldri var innen rekkevidde.

Pasok fikk 43,9 prosent av stemmene, mens Karamanlis’ Nye demokratiske parti (ND) bare fikk 33,5 prosent (se fullstendig valgresultat).

Karamanlis (53) trakk seg som leder for ND etter dets dårligste valg siden innføringen av demokrati i Hellas i 1974. Velgerne var misfornøyde med den stramme økonomiske politikken partiet førte for å lede Hellas ut av finanskrisen som har rammet landet hardt:

The voters did not approve of this policy. It was their choice, and I respect it.

Seieren for sosialistene og USA-fødte George Papandreou (57), var en av få i Europa i den senere tid. Mange så ut til å stemme mot Kostas Karamanlis mer enn de stemte for sosialistene, skriver New York Times. Grekerne har mistet troen på det politiske systemet, og det var kanskje Papandreous valgløfte om å slutte å gi viktige jobber til venner og kjente og heller hente inn velrenommerte finanseksperter fra utlandet som fikk velgerne til å velge sosialistene. Om ikke annet så har dette valget vist hvor lei grekerne er av politisk maktmisbruk, sier observatør Pavlos Tsimas.

People are very scared out there. They are very worried about the economy because in this country so much depends on the state. I have been following Greek elections for over 30 years and I have never seen anything like it, there is absolutely no joy, no hope.

Speak english? Nein Danke! Vinneren av det tyske valget, den høyreliberale tyske politikeren Guido Westerwelle vil ikke snakke engelsk på tyske pressekonferanser. Dagen etter valget ble han spurt av en britisk journalist om han ikke kunne svare på et spørsmål på engelsk.

_ Nei, sa Westerwelle, dette er Tyskland!

Det var et brudd på internasjonal presseetikette. Av en eller annen grunn får britiske og amerikanske journalister de fleste politikere med på denne øvelsen i internasjonalisering. Å snakke et slags engelsk er blitt beviset på at du er utdannet, global og åpen for verden – selv om ganske mange stotrer ubehjelpelig. De sliter med lange ord og trykk på stavelse i dette vanskelige verdensspråket. Og de gjør seg dummere enn de er. Språk er også makt.

(more…)

Solnedgang over sosialdemokratene - midt i finanskrisen. Foto: Dag Yngland

Angela Merkel fortsetter som kansler etter helgens parlamentsvalg i Tyskland. Den nye regjeringen består av Merkels konservative kristeligdemokrater og markedsvennlige liberale. Merkels regjeringspartner gjennom de fire siste år, sosialdemokratene, fikk sitt verste resultat noensinne. Resultatet føyer seg inn i rekken av nederlag. Snart er det bare Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet igjen.

Midt i finanskrisen sliter sosialdemokratene over hele Europa. Da den siste økonomiske oppgangen startet i 2000/01 hadde venstresiden regjeringsmakt i to av tre EU-land. Et tiår senere styrer de bare i Storbritannia, Spania og Portugal. (se kart). Britene går til valg neste år med gode sjanser for en konservativ maktovertakelse. Den spanske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero sitter trygt frem til valget i 2012. Hans portugisiske kollega, Jose Socrates, ble sterkt svekket og mstet flertallet i helgens valg, men vil trolig fortsette i regjering.

Men hvorfor får sosialdemokratene skylden for finanskrisen? Så enkelt er det ikke. Men venstreorienterte velgere er mange steder så rasende over finanskrisens virkninger at ansvarlig sosialemokrati blir for vassent. Venstresiden går mot venstre. Slik sett er de tyske velgere et godt eksempel. De strømmer til miljøpartiet De grønne og det populistiske venstrepartiet Die Linke  som inkluderer restene av det østtyske kommunistpartiet som bygget Berlin-Muren. De tidligere undertrykkerne av frihet lover nå kamp mot kapitalen – av mange på venstresiden sett på som de nye undertrykkerne.
(more…)