Europabloggen.no

Foto: graeme_newcomb, Flickr, CC

Dagens Nyheter har i dag en interessant leder om den labre svenske interessen for valget til Europaparlamentet (EP). Hver andre svenske er ikke klar over at det er EP-valg ifølge den siste meningsmålingen til DN/Synovate, og DN mener noe av grunnen er at politikerne roter det til. Ved å fremstille EP-valget som mindre viktig, påvirker de også velgerne til å tenke slik. Her er noen illustrerende sitat fra svenske partiledere:

– Det är ju inte ett vanligt val. I ett vanligt val har vi högre ambitioner, sa Socialdemokraternas partisekreterare Ibrahim Baylan för att förklara den måttliga målsättningen om 30 procent av rösterna.

– Väljarna är rationella, de inser att EU-valet inte är lika avgörande för deras vardag och framtiden, sa Moderaternas partiledare, statsminister Fredrik Reinfeldt.

DN påpeker også at det blir håpløst når svenske EU-politikerne har kampsaker som EP faktisk ikke har innflytelse på, eks. arbeidsløshet eller moms på frukt.

Gode poenger. Jeg hadde ventet at interessene for EP-valget hadde vært høyere i Sverige siden Sverige skal ha formannskapet i EU i et halvt år, fra juli. Mer info om de svenske ambisjonene her og her.

Annonse for Libertas på Huffington Post.

Det nye, EU-kritiske Libertas-partiet til irske Declan Ganley tror åpenbart det skal finne potensielle tilhengere blant leserne av Huffington Post. Annonsen over var å finne på førstesiden av den amerrikanske nettavisen i hele dag. Ganley, som var nei-general før irenes avstemning om Lisboa-traktaten, prøver å stable på beina en ny paneuropeisk allianse for å demokratisere EU, men foreløpig er det ikke så mye konkret politikk å finne på partiets nettside.

Det ville vært en smule ironisk om akkurat dette partiet skulle bidra avgjørende til mer blest om valget til EU-parlamentet i juni. EUs offisielle meningsmåling, Eurobarometer, viste denne uken at kanskje så få som en tredel av EU-borgerne vil stemme ved valget. I så fall fortsetter den triste trenden siden det første valget i 1979: Deltakelsen er gått ned ved alle valg siden. I 2004 var den på 45,5 prosent.

Det er ingen tvil om at EU-parlamentet har mer makt enn noensinne, så det kan virke paradoksalt at interessen for valget bare faller. Jon Worth forsøker å forklare på sin blogg hvorfor økt makt for parlamentet ikke nødvendigvis gir mer deltakelse. Han peker blant annet på at denne makten er vanskelig å forstå:

Secondly, while the European Parliment has undoubtedly gained power, I don’t think this is a power that is remotely comprehensible for voters. What is different in Europe now because the EPP-ED has been the largest political group since 2004? I can’t tell you and I’m an EU politics geek. Amending the services directive has been one of the EP’s big successes since 2004 but is any voter going to understand it, or any candidate going to even try to explain it to a voter?

I et intervju jeg gjorde med EU-forsker Erik Oddvar Eriksen tidligere i år, forklarte han den lave deltakelsen slik:

På det nasjonale plan spiller partisystemet en viktig rolle i det å klargjøre skillelinjene i politikken og de ulike alternativene velgerne står overfor. EU mangler et virkelig partisystem. EP-valgene blir derfor ofte karakterisert som ”annenrangs nasjonale konkurranser” hvor nasjonale saker dominerer debatten. Det blir vanskelig for velgerne å se hvordan stemmene deres vil utgjøre en forskjell, og mange velger å bli hjemme. Dette forsterkes av at mange føler liten grad av identifikasjon med EU. Når det gjelder nedgangen, så føyer den seg inn i et generelt mønster av synkende valgdeltakelse, også ved nasjonale valg. Ved forrige valg i 2004 var nok øst-utvidelsen noen måneder tidligere en viktig grunn til den dramatiske nedgangen vi så da. De fleste av de nye medlemslandene hadde en ekstremt lav valgdeltakelse.