Foto: NorskeVenstre, Flickr, CC
Skulle Venstres landsmøte virkelig bli anledningen da Lars Sponheim kom ut av tvilerskapet i forhold til EU-spørsmålet? Mye tydet på det før helgen, men etter å ha hørt på Sponheim på videooverføring i går, fremstår han like ullen i EU-spørsmålet som før. En stor skuffelse, men aller mest på grunn av hvor dårlig han argumenterte for seg.
Så langt i valgkampen har bare Venstre signalisert at partiet muligens vil skifte standpunkt om EU-spørsmålet, alle de andre er som før:
JA: AP, Høyre (Arbeiderpartiets Brusselsblogg skriver om APs EU-standpunkt)
NEI: Krf, SP, SV
IKKE STANDPUNKT: Frp
EU-debatten er så å si totalt fraværende i norsk politikk i dag (med unntak av når det dukker opp noen kontroversielle direktiv som tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet). En endring i Venstres standpunkt kunne skapt en nødvendig stimuli for Europa-debatt i Norge. Tyrkia-Lars (som noen på Twitter kalte ham), vil fortsette å tvile.
Det var direkte skuffende å høre argumentene Sponheim brukte både for og mot EU (jeg kommer snart med argumentene han heller burde brukt). Her er Sponheims:
JA: (Sponheim stiller flere betingelser før han kan stemme ja)
– Tyrkia må bli medlem (kan danne bro til den islamske verden)
– EU må løse de krisene de sliter med i dag.
– Det gode ved EU er at man tar opp nye land og gjør dem demokratiske.
– EU-tilhenger i hjerte (vel å merke dersom EU oppfører seg slik Sponheim håper og tror).
NEI:
– Alle krisene EU sliter med
– Har ennå ikke startet “det store prosjeket” (Tyrkia).
Lars Sponheim unnlot å nevne disse argumentene for og mot, som jeg mener er helt sentrale:
JA:
– Norge har et udemokratisk forhold til EU i dag gjennom EØS-avtalen. Det kan vi ikke akseptere. Store deler av vår lovgivning (vanskelig å tallfeste, men det kan være snakk om 70-80 prosent ifølge ARENA-forskere jeg har snakket med. Jeg har skrevet om vårt udemokratiske forhold til EU i Mandag Morgen). Fordi EØS-avtalen krever at vi implementerer alle relevante direktiver og lover, blir Norge redusert til en lobbynasjon uten beslutningsmyndighet i viktige politiske saker. EØS-avtalen er en god handelsavtale som gir oss adgang til EUs indre marked, men en elendig politisk og demokratisk avtale. EØS-avtalen gir oss ikke stemmerett i EUs institusjoner.
– Det er naivt å tro at innflytelse via nasjonale eksperter (ca. 60), norske statsråder på Brussel-besøk, norsk diplomati (også kalt “lunsj-diplomati” i Brussel, fordi man ikke får være med på møtene der beslutningene treffes) og godt vennskap med nordiske naboer skal erstatte stemmerett i EU-systemet.
– EU har utformet verdens mest ambisiøse klimapolitikk, og bevilger store summer til innovasjon og forskning for å nå de ambisiøse målene. For å bekjempe klimaproblemene må man samarbeide. Norge har kommet langt i klimaarbeidet, men til og med miljøvernminister Erik Solheim skryter av EUs miljøpolitikk.
– EØS-avtalen er 15 år gammel, og ennå har vi aldri tatt i bruk vetomuligheten avtalen åpner for. Ergo har vi aldri lagt ned veto mot et kontroversielt direktiv eller lovtekst fra EU, vi vet ennå ikke hva som vil skje dersom vi gjør det. Med andre ord blir det udemokratiske aspektet ved Norges forhold til EU enda mer prekært fordi vi ikke benytter protestmuligheten som ligger i avtalen.
– EU har en dårlig fiskeripolitikk. Som en av Europas største fiskerinasjoner, kunne Norge som EU-medlem tatt initativ til en mer ansvarlig og langsiktig fiskeripolitikk.
– Ved ikke å være med i EUs institusjoner, går Norge glipp av mye kunnskap og erfaring som eksempelvis vår nordiske naboer nyter godt av. Generelt er EU-kunnskapen ikke særlig høy blant politikerne, heller ikke i befolkningen for øvrig. Til tross for en “aktiv Europapolitikk”, blir EU noe som i liten grad angår nordmenn. Vi stiller oss utenfor det europeiske fellesskapet.
NEI:
– Norge bør vente med et eventuelt EU-medlemskap til EU har fått Lisboa-avtalen (den nye “grunnloven”) på plass. Lisboa-avtalen hadde gjort at EU fungerte bedre, hadde gjort det enklere å tatt beslutninger (kvalifisert flertall), hadde gitt det demokratisk valgte Europaparlamentet større makt, fjernet det roterende presidentskapet, og gitt EU én utenriksminister, og gjort FNs “Charter of Human Rights” juridisk bindende. Irland stemte den ned, og skal ha omstemning i oktober i år.
– Manglende innsyn og gjennomsiktlighet i EU-systemet er problematisk. Fordi både beslutningsprosessene og saksfeltene i EU er så kompliserte, kan gjøre det enklere for spesialinteresser å dominere. Lav valgdeltakelse, lite innsyn i politiske prosesser (særlig i Rådet), dårlig oppslutning om EUs lobbyregister, manglende evne til å forklare EUs politikk (noe den svenske kommmissæren Margot Wallström har prøvd å gjøre noe med) og fokus på industri/kontroll i motsetning til individuelle rettigheter (eks. datalagringsdirektivet).
En kommentar til Lars Sponheims Tyrkia-argument: Det vil gå mange, mange år før Tyrkia (71 millioner mennesker) blir EU-medlem. Grunnen til det er at Tyrkia ennå ikke er “klar”. Det er ennå mange reformer som skal gjennomføres (demokrati, respekt for menneskerettigheter, løsning på konflikten om Kypros, økonomisk reform). Det er mulig Bulgaria og Romania fikk medlemskap noen år for tidlig. Det siste året har historiene om korrupsjon i nettopp disse to landene vært mange.
Jeg oppfordrer dere, (særlig Venstres bloggere) til å komme med innspill til denne listen!
Hva sier dere, Borgar Mikkelsen, Anne Solvik, Rita Iren Sletner, Frode Fjeldstad?
Dere kan følge Twitteroppdateringer fra Venstres landsmøte her.
Innlegg
