Europabloggen.no

Politisk interesserte bloggere kan være dypt fascinert — eller oppriktig frastøtt — av EUs politiske hestehandler. Men de er ofte mindre interessert i økonomiske sammenhenger. Det er rart.

Ser Europa snart lyset etter finanskrisen? (Foto: DSMP)

For etter min mening er økonomi det politikk handler om. Hvem skal skape og fordele verdier – luftige finansakrobater eller praktiske håndverkere. De store politiske visjoner er blitt sjeldnere siden Berlin-Muren falt i 1989. Og etter det kommunistiske eksperimentet som delte Europa i 40 år vet vi at det politiske uansett ikke lar seg gjennomførbare uten et økonomisk fundament.

Politikere flest snakket mye om finanskrise det siste året…… For når fundamentet svikter kan man ikke drive politikk.

Her er noen tips til å få bedre grep om EU-økonomien. Norge er forlengst en del av den.

Den nederlandske finansavisen NRC Handelsblad har laget en fin oversikt over nøkkeltall som vekst, arbeidsledighet, inflasjon, gjeld og budsjettunderskudd for de 27 EU- landene. Klikk på hvert enkelt land for å se hvor det går bra — eller dårlig.

Europeisk økonomisk statistikk var lenge dominert av nasjonale tall. EU-kommisjonen opprettet derfor Eurostat i 1959. Den første felles europeiske statistikken feirer altså 50 år i år. Den handlet selvfølgelig (!) om landbruk.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD er bare 48 år gammel og omfatter verdens mest utviklede industriland. 19 av de 30 medlemmene er EU-land. Tre til er europeiske stater (Norge, Island og Sveits). OECD-statistikk kan ofte være et godt alternativ når man skal sjekke norske tall opp mot resten av Europa. Norge er ofte utelatt i EU-statistikk.

Den europeiske sentralbanken ESB har en relativ kort historie, men har likevel samlet mye europeiske data. Euroen er jo bare 10 år. Men den europeiske valutaen brukes i stadig større grad som alternativ til dollaren i alt fra finansmarkeder via råvarer til turistvaluta. ESB er mer opptatt av prisstigning enn sine amerikanske kolleger i og spiller en mindre aktiv rolle i utformingen av motkonjunkturpolitikk. I alle fall offisielt.

Stadig flere europeiske økonomiske forskningsinstitutter slår seg sammen om å publisere felles prognoser og spørreundersøkelser for euro-landene. Mest kjent er indeksen fra CesIfo-instituttet som måler stemningen blant flere tusen europeiske næringslivsledere. Den var opprinnelig en måling blant tyske ledere, men er nå utvidet til å gjelde stadig flere euro-land.

Enda mer spisset er den såkalte ZEW-indeksen fra Sentrum for europeisk økonomisk forskning (ZEW) i Mannheim. Deres stemningsbarometer er basert på vurderingen til drøye 400 analytikere og beslutningstagere i de viktigste europeiske bankene. Når de som har penger og investerer har tro på fremtiden vil det snart spre seg til resten av økonomien.

Arbeidstagernes side følges av institutter tilknyttet fagbevegelsen. Deres tema er særlig minstelønn og grenseoverskridende rettigheter. Denne uken kom en oversikt over europeisk minstelønn (den er på tysk, men det er lett å lære landene — bare husk at Latvia på tysk kalles Lettland).

Undersøkelsen er laget av WSI (Wirtschafts- und Sozialwissenschaftliches Institut) — en del av den tyske fagbevegelsens Hans Böckler Stiftung. De som ikke kan lese på tysk får vente på den engelske oversettelsen. Uten litt tysk og fransk kommer en ikke langt i euro-statistikkens verden.

Norge er forøvrig et av de få landene i Europa som ikke har minstelønn — selv om det blant annet har vært et tema for forskning hos norske FAFO.

Har andre flere tips til økonomisk statistikk — så legg inn et svar på bloggen.

Tags: EØS, EU, Eurostat, FAFO, finanskrise, Ifo-indeks, landbruk, minstelønn, Nederland, Norge, OECD, statistikk, Tyskland, verktøy, ZEW-indeks

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.